Mitt Romas julekalender

Tjuefjerde desember

I hele den vestlige verden har vi bygget vår tidsregning etter Jesu fødsel. Men ble han født i desember, og i hvilket år så han dagens lys? Og skrev keiser Augustus "hele verden" inn i mantall? Ifølge Lukasevangeliets forfatter ble Jesus født da keiser Augustus besluttet at "hele verden skulle innskrives i mantall:

"Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i mantall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted."(Lukas 2: 1-20)

Bysantinsk kopi av Lukasevangeliet fra 1020 (Foto: via)

Men var det virkelig det som skjedde?  Ifølge Lukasevangeliet skal fødselen ha skjedd da Publius Sulpicius Kvirinius var stattholder i Syria. Men andre kilder sier at Kvirinius tiltrådte sitt embete først i 6 e.Kr. Han var den første romerske guvernøren med direkte ansvar for administreringen av Judea og Samaria. Historieskriveren Josefus forteller at Kvirinius gjennomførte en folketelling i Judea, men det er ingen enighet om når dette fant sted, bare at det må ha skjedd etter år 6 e.Kr. Ingen andre kilder nevner noen verdensomspennende innskrivning i mantall under Augustus. Men folketellinger spilte en viktig rolle i Romerriket, som grunnlag for både beskatning og militære utskrivninger. Vanligvis regnet man bare antall voksne menn. Derfor er det ikke godt å si hvor mange som egentlig bodde i Romerriket på denne tiden, men man regner som regel med at det var omtrent 60 millioner.  

Mosaikk i Santa Maria in Trastevere(Foto: via)

Ifølge Matteusevangeliets forfatter var det Herodes den store, som var konge i Judea den gang Jesus ble født:

"Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte "Hvor er jødenes konge som nå er født?"(Matteus 2:1)


Men Herodes døde brått allerede i år 4 f.Kr. Ifølge Matteus 2:16 skal Herodes ha massakrert guttebarn under to år i Betlehem og omegn fordi han ønsket å drepe Jesus. Det er uenighet om denne massakren fant sted. Uansett, Herodes hadde vært død i mange år da Kvirinius ble guvernør av Syria i år 6.e.Kr og dermed vil de aller fleste mene at Jesus ikke kan ha blitt født i år null. De fleste religionshistorikere mener at Lukas tar feil når han refererer til Kvirinius og at Jesus faktisk kom til verden under Herodes - i praksis senest år 4 f.Kr, da man sier at Herodes døde. Altså, at Jesus ble født før han ble født og minst ti år før den store folketellingen til Kvirinius. Hva som skjedde hvor og når blir nok et evig uløst mysterium, men det vi kan være helt sikre på er at: Det skjedde i de dager da keiser Augustus regjerte...... eller kan vi det?

Keiser Augustus (Foto: via)

Med dette ønsker Mitt Roma alle leserne en lang, fredelig og deilig jul. Takk til alle for entusiasme, hyggelige tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk, både på e-post og på Mitt Romas facebookside. Buon natale!

Mitt Romas julekalender

Tjuetredje desember

Augustus hadde et tvetydig forhold til keiserkulten og dyrkingen av ham som Gud. Han avviste verdighetstegn på makt som å holde et septer, bære diadem eller krone, eller benytte toga av purpur som hans forgjenger Julius Caesar hadde gjort. Augustus skal angivelig ha motsatt seg sterkt dyrkelsen av sitt eget bilde og i reisehåndboken Mirabilia urbis Romae fortelles det om at jomfru Maria skal ha åpenbart seg for Augustus for å advare ham mot en slik blasfemisk dyrkelse. 

Mirabilia urbis Romae (Foto: via)

Kirken Santa Maria in Aracoeli ligger på den nordlige toppen av Kapitolhøyden og står der hvor Arx stod, den romerske borgen med Junotempelet som var innviet til himmeldronningen Juno Monetas. Ifølge legenden fortalte den tiburtinske sibylle til keiser Augustus at det snart skulle bli født en himmelkonge i keiserriket. Hun skal ha sagt "Jeg ser klare tegn på at rettferdighet vil skje. Snart vil jorden bli våt av svette og fra himmelen vil tidsaldrenes konge stige ned." 

Santa Maria in Aracoeli (Foto: via)

I følge legenden prøvde keiser Augustus forgjeves å forstå hva sibyllens utsagn betød. Da skal himmelen ha åpnet seg og jomfru Maria og Jesusbarnet skal ha vist seg for keiseren. Samtidig hørte han en stemme som sa "Dette er Guds Sønns alter" Keiseren skal ha kastet seg ned i ærefrykt for det han hadde fått se. Deretter lot han bygge et alter på stedet og det ble kalt Ara Coeli, som betyr himmelens alter. 

Denne herlige legenden passet antakelig bra for kristendommens kirkefedre, som kunne bruke keiser Augustus som redskap for Guds planer for alt det var verdt. 

Mitt Romas julekalender

Tjueandre desember

Augustus' berømte testamentet Res Gestae divi Augusto, kan du se innskrevet på veggen på utsiden av dagens Ara Pacis. Innskriftene som hadde stått utenfor mausoleet hans har gått tapt, men de samme innskriftene ble satt opp over hele det romerske riket etter Augustus død, slik at store deler av dette testamentet er inntakt. Augustus avslutter Res Gestae med følgende:


"Da jeg bekædte mit 13. konsulat, gav senatet, ridderstanden og hele romerfolket mig tittelen Fædrelandets Fader samt bestemte at dette skulle indskrives i forhallen til mit hus, i Curia Iulia og på Forum Augustum under det firspand, der er blevet rejst for mig ifølge senatsbeslutning. Medens jeg skriver dette, befinder jeg mig i mit 76 år." (Res Gesta kap. 35, oversatt av Rudi Thomasen)

Res Gestae på Ara Pacis vegg (Foto: via)

Med den gjeve ærestittelen: fedrelandets far - pater patriae fremstiller Augustus seg alltid som evig ung, idealisert, klassisk i sin skjønnhet. Det offentlige bildet av fedrelandets far ble aldri endret, det er det samme gjennom alle de førti årene han regjerte.
  

Byste av den evigunge Augustus (Foto: via)

I Res Gestae skryter Augustus stolt av det han har fått til gjennom førti år ved makten. En epoke som endret staten like mye som byen Roma. Hele tiden hadde han beskyttet Roma og verden mot borgerkrig. Han hadde ikke gjort krav på noen stilling som ikke var godkjent av loven, og legionene hans var stasjonert langt borte ved barbariets grenser. Krig var ikke lenger noen trusel og Roma var blitt en fredelig by. Augustus døde ikke av dolkestøt slik Julius Caesar hadde gjort, men stille og rolig i sin egen seng. Det var et lysende eksempel for alle borgere.

Mitt Romas julekalender

Tjueførste desember

På Marsmarken, som dengang var et treningsfelt for romerske soldater, bygget Augustus sitt enorme sirkelrunde gravmæle omgitt av en offentlig park (i dag Piazza Augosto Imperatore). Mausoleet ble påbegynt etter at stedet ble en gravplass for Augustus' nevø og svigersønn Marcellus, som døde i 23 f.Kr. Mausoleo di Augosto står fortsatt den dag i dag, men er preget av forfall og det er stengt for publikum.

Augustus mausoleum (Foto: via)

Da Augustus døde om sommeren i 14 e.Kr., i Nola syd for Roma, ble liket eskortert tilbake til hovedstaden om natten for å forhindre forråtnelse. Liket ble brent på et stort bål på Marsmarken og deretter stedt til hvile i den julisk-claudiske slekts familiegrav. Her ble romerske keisere og deres familiemedlemmer begravd i hele det 1. århundre e.Kr. fra Augustus til Nerva i 98. 

Modell av Augustus mausoleum (Foto: via)

Det sirkulære mausoleet er 87 m i diameter. Det var 40 meter høyt og beplantet med sypresser som gikk i ringer opp til toppen. På toppen stod sannsynligvis en kolossal bronsestatue av keiser Agustus. På hver side av inngangen stod egyptiske tvillingobelisker av rød granitt. Obeliskene ramlet ned etterhvert og ble liggende i flere deler, inntil de ble restaurert og satt opp igjen. I dag står en ved Santa Maria Maggiore på Piazza dell'Esquelino, den andre i fontenen på Piazza del Quirinale. 

Den ene granittobelisken på piazza dell'Esquelino (Foto: via)

På begge sider av inngangen til mausoleet var det pilastre som det var festet bronsetavler på med gravinskripsjonen om prestasjonene til den guddommelige Augustus, Res Gesta divi Augusto. En beretning i første person om hans liv og hva han oppnådde. På dagen for Augustus' begravelse ble alle offentlige og private foretninger stengt. Like etter proklamerte Senatet at Augustus hadde blitt guddommeliggjort.

Mitt Romas julekalender

Tyvende desember

I år 12 f.Kr. fikk Augustus posisjonen pontifex maximus, yppersteprest for Pontifikalkollegiet, en gammel og viktig institusjon innenfor romernes religion. Den viktigste oppgaven var å sørge for å opprettholde pax decorum - gudenes fred. Med denne posisjonen hadde Augustus kontroll over store deler av den romerske ideologiproduksjonen. Presteskapet skulle nemlig finne ut om gudene godtok eller motsatte seg politiske avgjørelser.

Augustus som religiøs leder (Foto: via)

Pontifikalkollegiet hadde også ansvaret for at den romerske kalender ble vedlikeholdt og at religiøse aktiviteter ble gjennomført, selv om nye høytider måtte vedtas av senatet eller folket. Dette vervet gav en reell maktposisjon i et samfunn som hadde en streng inndeling av de tidsrom som kunne benyttes til verdslige formål og de som kunne benyttes til hellige gjøremål. Før det kom pålitelige solur utgjorde observasjoner av solen grunnlaget for romernes tidsmåling. Da Julius Caesar var pontifex maximus iverksatte han en reform av romernes kalender (i 46 f.Kr.). Den nye kalenderen ble kjent som den julianske kalender. Kalenderen baserte seg på solåret etter egyptisk mønster med 365 dager delt opp i 12 måneder. Dette medførte at keiserdømme ble assosiert med solårets orden og forutsigbarhet.

Romersk kalender fra 13 f.Kr., Palazzo Massimo alla Terme (Foto: via)

I år 44 f.Kr ble den femte måned - quentilis - i den opprinnelige romerske kalenderen (da begynte året i mars) oppkalt etter Julius Caesar. Juli ble valgt, fordi dette var måneden Caesar var født i. Måneden august, som tidligere het sextilis er navngitt etter Augustus, dette skjedde i år 8 f.Kr. En legende forteller at måneden august har 31 dager fordi Augustus ville at hans måned skulle være like lang som Julius Caesars. Men det er høyst sannsynlig oppdiktet, fordi sextilis hadde allerede 31 dager før den ble døpt om. Måneden sextilis ble valgt i følge senatus consultum, for å hedre Augustus, fordi flere betydningsfulle seiere som førte til hans fremgang, kuliminerte med seieren over rivalen Marcus Antonius og den påfølgende erobringen av Alexandria i august i år 30 f.Kr. Keiserkulten fikk også innpass i kalenderen, blandt annet ved at Augustus' fødselsdag 23 september ble offentlig høytidsdag. I Lilleasia ønsket man å begynne det nye året nettopp på denne dagen, fordi Augustus ble regnet for å ha innledet en ny epoke. Keiser Augustus hadde blitt krumtappen i riket og et symbol på det. 

Mitt Romas julekalender

Nittende desember

Augustus' eneste biologiske barn Julia, ble en viktig brikke i allianser som skulle sikre ham en etterfølger på tronen. Hun ble giftet bort tre ganger, og fikk fem barn. Men mye gikk galt underveis. Allerede som to-åring ble hun forlovet bort til en sønn av en politisk alliert, men giftet seg aldri med ham. Den dagen hun blir født skiller Augustus seg fra hennes mor Scribonia (for å gifte seg med Livia) og tar med seg Julia like etterpå. I tråd med romersk skikk erklærer han seg som patria potestas for sin datter. Da Julia blir fjorten/femten blir hun giftet bort til tanten Octavias sønn, Marcellus, men han dør to år senere.   

Julia (Foto: via)

Den 25 år eldre Marcus Agrippa blir nå hennes nye ektemann. Et ganske lykkelig ekteskap, og de får fem barn sammen: Gaius Caesar, Julia d.y., Lucius Caesar, Agrippina d.e. (mor til keiser Caligula) og Agrippa Postumus (født etter at Agrippa døde 51 år gammel). Julia blir fort gift på nytt, denne gangen med sin stebror Tiberius, han var allerede lykkelig gift med Vipsania Agrippina, men måtte skille seg fra henne. Denne nye alliansen var nødvendig for Augustus, men en tragedie for de to nye ektefellene. Det endte med skilsmisse da Julia ble forvist for utroskap i år 2 f.Kr. Julia hadde mange affærer og var kjent for å leve et vilt og utsvevende liv. Et av mange rykter sa at hun hadde hatt sex på det samme offentlige stedet på Forum der faren hennes hadde lagt frem sin "moralske" lovgivning. 

Julia og hennes to eldste sønner, som Augustus adopterte i 17 f.Kr.(Foto: via)

Augustus, som forfektet høy moral og streng familiepolitikk kunne ikke lenger overse datterens sidesprang og dårlige rykte. Keiserens første reaksjon var nådeløs. Han gikk til senatet, fordømte sin egen datter, skadet hennes ettermæle ved å ødelegge alle skulpturer av henne og forviste henne til Pandataria, en liten øy utenfor vestkysten av Italia. Etter fem år fikk hun komme tilbake til fastlandet, men ikke til Roma, og hun tilbrakte resten av sitt liv i eksil. Inntektene hennes ble holdt tilbake, og til slutt døde hun i år 15 e. Kr. angivelig av underernæring, men det er mulig at hun ble sultet til døde av eksmannen Tiberius, som nå var blitt den nye keiseren. 

Mitt Romas julekalender

Attende desember

Livia Drusilla, Augustus' kone gjennom femti år, regnes som hans trofaste rådgiver og den mektigste kvinnen i det tidlige romerske keiserriket. Men de fikk ingen barn sammen og etterhvert fikk Augustus et reelt arveproblem, fordi han bare hadde en biologisk datter, Julia, fra første ekteskap. Svigersønnen Agrippa dør i 12 f.Kr. (gift med Julia) og barnebarna Gaius og Lucius dør også før Augustus. Livias eldste sønn fra første ekteskap, Tiberius, ble adoptert av Augustus i 4 e.Kr. og ble dermed "arving". Etter Augustus' død i 14 e.Kr. ble Tiberius tilslutt keiser etter flere runder med overtalelse fra Senatet.

Livia Drusilla (Foto:via)

Etter Augustus' død flytter antakelig Livia ut av byen til sommerhuset sitt. Ruinene av dette huset, Livias hus - Ad Gallinas Albos - i Prima Porta 12 kilometer nord for Roma, ble funnet i 1596. Men stedet ble ikke anerkjent som Livias villa før på 1863/4-tallet. Da ble blandt annet en marmorskulptur av Augustus funnet i ruinene, kjent som Augusto di Prima Porta. (Den observante leser husker kanskje at jeg skrev om Prima Porta-statuen 3. desember).

Detalj av veggfreske i Livias villa (Foto: via)

I huset ble det også funnet et hypogeum - rom uten vinduer under bakken. Vanligvis brukt om sommeren for å kjøle seg ned i varmen. I spisestuen - triclinium - fant man usedvanlig godt bevarte veggmalerier fra det første århundre e.Kr. Freskene er malt som en illusjon av en paradisisk fantasihage, der mange forskjellige fuglearter ses mellom trærne. Dekorasjonsstilen er i "den andre pompeiiske-stil" der det brukes landskaper for å skape dybdevirkning. Velstående romere spiste som regel sine måltider liggende på divaner i matsaler, såkalte "triclinia" med utsikt over husets hage eller som her, på veggen i rommet. Freskene kan du se i Palazzo Massimo alle Terme. 

Veggfreske fra Livias villa i Palazzo Massimo alle Terme (Foto: via)

Detalj av veggfreske i Livias villa (Foto: via)

Mitt Romas julekalender

Syttende desember

Octavias eneste sønn Marcellus var påtenkt som Augustus' etterfølger, men døde 19 år gammel, til stor sorg for keiseren og moren. Det fortelles at da Vergil leser høyt for keiser Augustus og hans hustru Livia, besvimer Octavia i keiserens fang, fordi dikteren nettopp har lest noen linjer som handler om hennes nylig avdøde sønn Marcellus:

"Da så Aeneas en sjæl der fulgtes med helten Marcellus, ung og herlig at skue og klædt i strålende våpen, men med sit blikk imod jorden og uden fryd om sin panne. Da spurgte han: "Far, hvem er det der går sådan ved hans side? Er det hans søn? Eller en af hans stolte efterslægts sønner? Hør blot bruset omkring ham! Han selv er et billed af storhed! Men der er natsorte skygger der ruger over hans hoved." Da mått fader Anchises med tårer i øynene svare: "Spørg mig ikke, min søn, om den tungeste sorg for dit afkom! Skjæbnen forunder kun jorden et glimt af ham; thi den ender hurtig hans liv. Thi for stor i Gudernes øyne vil Romas vældighed vokse, om sådan en gave bli blivende eje. Hvor stor jammer skal Marken for Mars i storbyen ikke gjenlyde af! Hvilket ligtog skal ikke Tiberens skue, medens den flyder forbi den nyligt tuede gravhøj." (Virgil, Aeneiden Sang VI, 860, oversatt av Otto Steen Due)

Vergil leser Aeneiden for keiser Augustus, tegnet av Ingres i 1809/19 (Foto: via)

Augustus ferdigstillte Teatro di Marcello til ære for sin avdøde nevø. Teatrene kom til Roma fra Hellas. Siden overklassen snakket gresk, som var antikkens "verdensspråk", var det ikke problematisk at greske tragedier og komedier ble oppført som gjestespill. Opprinnelig ble det reist scener i Roma av tre for anledningen, som så ble demontert etterpå. Det tok lang tid før romerne fikk teatre av den greske typen, i stein.

Marcellusteatret (Foto: via)

Det første teateret av stein ble reist av Gnaeus Pompeius Magnus og stod ferdig i 55 f.Kr. og lå mellom Area Sacra di Argentina og Campo de'Fiori. Like ved lå et annet steinteater, Crypta Balbi bygget av Augustus' nære venn Lucius Cornelius Balbus d.y. (rester av teatret kan sees i museet: Crypta Balbi). Det tredje teatret av stein var Marcellusteatret, som hadde plass til 15-20.000 tilskuere. På 1200-tallet ble teatret omgjort til Savelli-familiens festning og på 1500-tallet bygget Orsinifamilien sitt palass på teaterruinenen. Her var det også en hage med utsikt til Tiberen. De nedre buene ble tatt i bruk som verksteder og butikker. Det nåværende palazzo Savelli-Orsini har flere luksusleiligheter i toppetasjen.

Marcellusteatret (Foto: Lars Mæhlum)

Mitt Romas julekalender

Sekstende desember

Nederst i gettoens hovedgate Via del Portico d'Ottavia ligger Portico d'Ottavia - Octavias port med det som er igjen av søyler og dekor. Dette er den eneste bevarte søylegangen fra plassen foran det som en gang var Circus Flaminius. Porticus Metelli ble opprinnelig bygget av Metellus-familien, men i 23 f.Kr. restaurerte Augustus dette anlegget og kalte det Octavias port til ære for søsteren, den høyt respekterte Octavia. 

Portico d'Ottavia (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Anlegget hadde en rektangulær søylegang som omsluttet templer for Jupiter og Juno, dekorert med bronsestatuer. Den delen vi ser i dag, er det store sentrale atriet som opprinnelig var kledd med marmor. I middelalderen ble et stort fiskemarked og kirken Sant' Angelo in Pescheria eller "den hellige engel på fiskemarkedet" bygd på ruinene av søylegangen. Litt rart med et fiskemarked her inne kanskje, men rett utenfor ved Tiberens bredd, lå Romas havn. Hit ble fisken fraktet fra havet utenfor Ostia (først i 1876 startet byggingen av høye murer langs Tiberen for å hindre flom). 

Portico d'Ottavia (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Octavia var først gift med Gaius Claudius Marcellus og fikk barna Marcellus, Claudia Marcella d.e. og Claudia Marcella d.y. Octavias andre ekteskap var med Marcus Antonius, men han skilte seg fra henne da han traff Kleopatra. De fikk to døtre Antonia d.e. og Antonia d.y., som var svigerinnen til keiser Tiberius og mor til keiser Claudius.  

Octavia (Foto: via)

Mitt Romas julekalender

Femtende desember

Blandt ruinene på Fori Imperiali (keiserforaene) ligger også Augustus' forum innviet i 2 f.Kr. Eller rettere sagt lå, i dag ser du dessverre bare noen halve søyler spredt rundt. Hele dette området ble bebygd fra 50 f.Kr, da hadde det gamle republikanske forum - Forum Romanum - blitt for trangt. Julius Caesar startet det hele med byggearbeidene til sitt Forum Julium og den siste som bygget her var Trajan som fullførte sitt forum i 113 e.Kr. Alle foraene ble angivelig bygget til minne om fred og pakter, men i realiteten var dette et uttrykk for de enkelte keisernes makt og prestisje og som egnede minnesmerker over deres egen glans. 

Ruinene av Augustus' forum på Fori Imperiali (Foto: via)

Symbolbruken i Augustus' forum var nok en gang en bevisst bruk av familiens røtter slik det var understreket i huset på Palatinen og i Ara Pacis. I veggen på nordsiden av forumet fantes skulpturer av Aeneas som flykter fra Troja med sin far Anchises på ryggen, som ble et utrykk for en av de romerske kardinaldyder, fromhet - pietas. Heltene fra Troya er flankert av kongene i Alba Longa og den julianske familie.

Grunnplan, Augustus' forum (Foto: via)

Midt i mot på sydveggen, var det en skulptur av Romulus bærende på spolia opima (den beseirede hærførers rustning og dermed et utrykk for den andre kardinaldyd, mot - virtus), flankert av republikkens fremste menn. Augustus sitter til hest ute foran tempelet viet til Mars Ultor (hevneren). Skulpturgruppen inne i dette tempelet var Mars (som er Romulus' og Remus' far) flankert av Venus (som er Aeneas' mor) og den guddommeliggjorte Caesar, Augustus' adoptivfar. Her er intet overlatt til tilfeldighetene!  

Mitt Romas julekalender

Fjortende desember

Ara Pacis - fredsalteret - ble bygget i perioden 13-9 f.Kr. og var donert til keiser Augustus av Senatet for å minnes freden han hadde skapt i riket etter flere generasjoners borgerkriger. Monumentet ble bestillt etter Augustus seierrike felttog i Gallia og Spania i 13 f.Kr. Rekonstruksjonen av Ara Pacis har tatt mange år og har kostet store summer. I dag står Fredsalteret  "innpakket" i den amerikanske arkitekten Richard Meiers bygg fra 2005 og er det første moderne bygg i Romas historiske sentrum siden 1930.

Ara Pacis i Richard Meyers bygg fra 2005 (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Antakelig hadde keiser Augustus påvirket Senatets tanker og idéer om dets plassering og billedprogram. Alteret ble lagt utenfor datidens bygrense, langsmed Via Flamina - dagens via Corso, hovedveien inn til byen nordfra, som var hovedaksen i det antikke kilder omtaler som Roma quadrata eller Palatinbyen. Det ble plassert i nær forbindelse med Augustus' store solur, hvis tidsviser var den store obelisken han hadde fraktet fra Egypt til Roma i år 30 f. Kr. På Augustus' fødselsdag den 23 september, ved solnedgang, falt skyggen av obelisken inn gjennom Ara Pacis' omfatningsmur og traff selve alteret. 

Augustus' solur som peker mot Ara Pacis (Foto: via)

I århundrenes løp ble alteret sakte men sikkert begravet og glemt, inntil de første fragmentene ble avdekket på midten av 1500-tallet. Men det var først i 1938 at det gjenvant sin fordums skjønnhet, da fascistregimet finansierte en rekonstruksjon av alle fragmentene og plasserte det i en glasspaviljong. 

Ara Pacis inni Richard Meiers bygg (Foto: Marianne/Mitt Roma) 

Bygget er en kvadratisk innhegning på en lav plattform med et alter i midten. Slik som på Palatinen understrekes Augustus' familiære røtter og den legitimitet hans makt hvilte på. Ara Pacis knytter Augustus' familiehistorie og Romas historie sammen i to relieffer på inngangsiden av muren som omkranser alteret. Til høyre vises Aeneas som ofrer etter å ha landet trygt på italisk jord. Til venstre, i et mer fragmentert relieff, fremstilles Mars og gjeteren Faustulus i det øyeblikk han finner Romulus og Remus med ulvinnen, dette er én tolkning, og temaet er omdiskutert. 

Agrippa, hans eldste sønn Gaius Caesar, deretter enten Livia (Augustus hustru) eller Julia (Augustus datter og Agrippas kone) og Tiberius (Livias sønn og Augustus stesønn og etterhvert adoptivsønn og arving) (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Alle overflatene er dekorert med friser og relieffer som er hugget i Carrara-marmor. Relieffene på nord og sørveggen viser en prosesjon, der figurene er i legemsstørrelse og gjegir medlemmene av keiserens familie. I relieffet over er de plassert etter sin posisjon i arvefølge. Det ser ut til at Marcus Agrippa, ektemannen til Augustus' datter Julia, var arving på denne tiden, fordi han er det familiemedlemmet som står nærmest Augustus i prosesjonen. Store deler av alteret er dekket av akantusranker med fugler, frosker, frukt og nøtter fra alle årstider som representerer naturens overflod. Og henspiller på Augustus-epoken som epoken med fred som påvirket hele verden. 

Akantusranker (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Mitt Romas julekalender

Trettende desember

Lenge før dagens Fontana di Trevi ble anlagt (den stod ferdig i 1762), ble det fraktet vann hit gjennom akvedukten Aqua Virgo. I 19 f.Kr. ble akvedukten tegnet av Augustus' rådgiver, venn og svigersønn general Marcus Agrippa (han som bygget det første Pantheon). Vannet som forsyner Fontana de Trevi går under jorden og er en av de få originale romerske kanalene som ennå er i bruk. Fontenens historie blir fortalt på to baserelieffer over figurene som flankerer Neptunstatuen. På venstre side en ung kvinne som leder Agrippas ingeniører til kildens utspring, derfor ble den kalt Virgo. Vi finner navnet igjen i den moderne Aqua Vergine som ender ved Fontana di Trevi. På den andre siden er Agrippa avbildet i ferd med å godkjenne planen over Aqua Virgo. Vannet skulle forsyne Agrippas termer i nærheten av Pantheon. Noen sier at navnet Trevi - "tre veier" - skriver seg fra de tre åpningene på fontenen. Andre tror at det kan ha vært en hentydning til tre veier - tre vie - som møttes der. Skikken med å kaste mynter i fontenen er gammel og en morgen i uken vasser menn i sjøstøvler rundt i bassenget med koster. Vannet stanses og havhestene vaskes og mynter fra alle kanter av verden blir sopt opp, en viss del blir gitt til veldedige formål. Jeg anbefaler på det sterkeste å unngå Trevifontenen på dagtid og heller stå opp tidlig en dag og gå dit før frokost, da ser det sånn ut:

Fontana di Trevi (Alle foto: Marianne/Mitt Roma)

Mitt Romas julekalender

Tolvte desember

Publius Vergilius Maro (Vergil) var den store nasjonaldikter og keiser Augustus' yndling. Han fikk snart klassikerstatus, som legemliggjørelsen av det som kom til å hete gullalderen og gjennom Augustus' nye undervisningssystem ble Vergil kjent over hele imperiet. Nasjonaleposet Aeneiden, ble skrevet de siste ti årene av dikterens liv, men etter Vergils død i 19 f.Kr. vil ikke Augustus tillate at det ennå ufullendte dikt ble brent, slik Vergil hadde ønsket. Det er ufullendte linjer her og der, men regnes som et av de mest velskrevne dikt i den antikke litteraturen.

Vergil flankert av musene for historie og tragedie, Clio og Melpomene fra Bardo museum (Foto: via)

Aeneiden er ikke et dikt om Augustus og hans bedrifter, heller ikke et dikt om Romas grunnleggelse. Det er et dikt om den trojanske helten Aeneas og den enestående innsatsen han måtte gjøre for å følge sin skjebne og nå frem til stedet i Italia hvor Roma senere skulle bli grunnlagt av hans etterkommere. Men i tillegg understreker Vergil Augustus' familiære bånd, samtidig som han inkorporerer samtidshistorien. For eksempel i Sang VI da trojanerne lander ved Cumae i Italia, stiger Aeneas ned i underverdenen sammen med sibyllen. Her møter han både de dødes sjeler og de sjelene som en gang skal vende tilbake til livet og bli store helter i Romas historie:

"Ret nu ditt blik herhen, se på din slægt! Det er dine Romere! Dér står Caesar og Julus' slægt, som i tidens fylde engang skal fødes til liv under himmelens bue. Dér, ja dér er den mand som du ofte har hørt dig forjættet: Caesar Augustus, guddommens søn skal grundlægge gyldne aldre på ny, som de var på Latiums jord da Saturnus fordunm var drot, og herske blandt Inder og Garamanter" (fra Aeneiden, Sang VI, 789, oversatt til dansk av Otto Steen Due)

Aeneas møter den karthanske prinsessen Dido underveis på sin ferd til Italia (Foto:via)

Aeneiden slutter før Roma ble til, men det er klart at gudene og skjebnen hadde bestemt at Roma og det romerske folk ville bli enestående og betydningsfullt. Aeneiden forsøker samtidig å omfatte det som i oldtiden var diktene fremfor noen: Iliaden og Odyssen. De første seks sangene beskriver Aeneas' ferd langs Middelhavets kyster og bruker som forbilde episoder fra Odysseen. De siste seks sangene beskriver kampene etter Aeneas' ankomst til Latium, slik kampene omkring Troja er beskrevet i Iliaden. Den røde tråd er Aeneas' skjebne fra Trojas fall til seieren over sin motstander, Turnus, som muliggjør grunnleggelsen av Roma. Aeneiden slutter med at Turnus' sjel med klagende sukk flykter ned til dødsrikets skygger:

"Hermed drev han i harme sitt sværd i hjertet på Turnus. Iskulde bredte sig da i hans krop og løsned hans sener, og med bitterligt suk gik hans liv i skyggernes rige." (fra Aeneiden, Sang XII, 950, oversatt til dansk av Otto Steen Due)

Aeneas bekjemper Turnus, malt av Luca Giordano  (Foto: via)

Mitt Romas julekalender

Ellevte desember

Augustus hadde ryddet sine motstandere av veien med brutal makt. For å sikre seg lojalitet i folket holdt det ikke bare med økonomiske midler og fordeler, en mer effektiv metode var å påvirke undersåttenes moral og innstilling. Til dette var kulturlivet og især litteraturen et brukbart instrument. Gjennom vennen og rådgiveren Maecenas samlet han en krets av diktere. Deres litterære produksjon skulle skape den holdning til det romerske imperium og til samfunnslivet som Augustus mente ville hindre et tilbakefall til de siste 100 års indre stridigheter. 

Byste av Maecenas (Foto:via)

Den romerske litteraturen hadde fra begynnelsen av plassert seg selv i relasjon til den greske. Fra og med Augustus ble Roma hele Romerrikets litterære sentrum med en felles gresk-romersk kultur. Greske og romerske forfattere strømmet nå til Roma. Under Augustus ble også de første offentlige biblioteker opprettet i Roma, bokhandelen vokste og det begynte å bli vanlig med litterære salonger. Det ble mote å arrangere opplesninger. Augustus' sentraliserte makt skapte et hoff med en sentraladministrasjon av et omfang man aldri hadde sett før. Men, dette betydde også en begrensning av ytringsfriheten. Forfattere ble landsforvist, blandt annet Ovid, og mange verker ble brent. 

Myten om Narcissus i Ovids Metamorfosene, malt av Caravaggio (Foto:via)

I år 8 e.Kr. ble Ovid plutselig landsforvist av Augustus til en by ved Svartehavskysten, ved verdens ende. Selv påstår Ovid at det skyltes et personlig feiltrinn og hans Ars amatoria (en lærebok i hvordan en mann kan vinne og holde fast en kvinne og hvordan en kvinne kan gjøre det samme med en mann). Ovid tilhørte en yngre generasjon enn de andre dikterne under Augustus og hadde ikke opplevd borgerkrigens kaos. Han var ikke interessert i keiserens moralske opprustning og Ovids samfunns- og verdensbeskrivelse var en direkte motsigelse av periodens offisielle verdensbilde. Det kommer tydelig frem i hans Metamorphoses (Forvandlingene). Her handler det om hvordan levende vesner, ja hele verden, forandres. Ovid samler og gjendikter en lang rekke forvandlinger, særlig fra gresk mytologi, 250 myter er gjenfortalt og flettet sammen. En av mytene handler om ynglingen Narcissus som blir så forelsket i sitt eget speilbilde at han ikke kan besvare nymfen Ekkos kjærlighet - og da han lengselsfullt forsøker å berøre og kysse sitt eget speilbilde, faller han i vannet og drukner. Nesten alle forvandlingene har en trist slutt. Metamorfosene har helt frem til vår tid vært den mest leste fremstilling av greske myter og den viktigste inspirasjonskilde for mytologiske fremstillinger både i billedkunst og i litteratur.

Myten om Diana og Callisto malt av Titian (Foto:via)

Mitt Romas julekalender

Tiende desember

Romulus' hytte som ifølge legenden var huset til Romulus, Romas grunnlegger, ligger også ved Augustus' hus på Palatinen og er nok en grunn til at Augustus ville bo akkurat her. Dette var en bygning med et reisverk på fire eller flere stolper, flettverksvegger og et stråtak, et typisk bolighus på 700-tallet f.Kr. Hytta ble holdt vedlike helt ned til senantikken til tross for sitt enkle utseende. Stedet hadde en viktig symbolsk kraft for romerne. 

På vei til Romulus' hytte på Palatinen (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Veggmaleri av Venus fra Pompeii (Foto: via)

Julius Caesar lot bygge et eget forum like ved Forum Romanum, byens religiøse, politiske, juridiske, økonomiske og merkantile sentrum. For å understreke Julius-familiens trojanske røtter reiste han et tempel til Venus genitrix - Venus fødersken. Gudinnen Venus var Julius-familiens stammor, som gjennom sin kjærlighetshistorie med den trojanske helten Anchises, fødte hun Aeneas. Det var Aeneas' sønn Ascanius (som tok navnet Iulus) og som ble navngiver til Julius-slekten.

Detalj av Berninis skulptur i Borghesemuseet - Anchises holder urnen med asken til sine forfedre under flukten fra Troja (Foto: via)

Ifølge de antikke forfattere reiste trojanerne vestover etter nederlaget i Troja. Aeneas bar sin gamle far ut av det brennende Troja, og med sin lille sønn flyktet han til havs til han strandet på italisk jord. Her la de grunnlaget for det som senere skulle bli Romerriket. Ascanius grunnla byen Alba Longa (dagens Castel Gandolfo) i Albanerfjellene, Romas direkte forløper. Der regjerte han i tredve år og ble etterfulgt av tretten konger. Den siste av disse kongene het Numitor, og han hadde en yngre maktsyk bror kalt Amulius. Han drepte Numitors mannlige avkom og satt broren i fengsel. Han utnevnte Numitors datter, Rhea Silvia, til vestalinne og dømte henne dermed til evig jomfrudom, fordi omgang med det annet kjønn ble straffet med døden. Amulius ville på denne måten sikre seg mot at eventuelle mannlige etterkommere etter broren en dag skulle utfordre hans kongemakt. På en mirakuløs måte forente krigsguden Mars seg med vestalinnen Rhea Silvia og hun fødte tvillingene Romulus og Remus. 

Lupa Capitolina - Ulvinnen dier Romulus og Remus, bronseskulptur i Musei Captolini (Foto: via) 

Amulius beordret barna drept, men gjeteren som skulle utføre oppdraget følte medynk med de to spedbarna og gikk ned til Tiberen, laget en liten flåte og la dem på. Flåten ble liggende og smådrive og landet i det sydvestre hjørnet av Palatinhøyden. En ulvinne fant dem og tok barna til seg og diet dem i en hule - Lupercal-grotten -  til de ble funnet og oppfostret av gjeteren Faustulus. Etterhvert drepte Romulus sin bror og grunnla byen på Palatinhøyden under sitt eget navn, den 21. april 753 f.Kr. Romulus bosatte seg på Palatinhøyden og Romulus' hytte og Luperkalet ble kultsteder der Romas borgere utførte hellige ritualer for å hedre sitt opphav. Å bygge hus her knyttet dermed keiser Augustus nærmere familiens forfedre og Romas opprinnelse.

Romulus' hytte på Palatinen (Foto: Marianne/Mitt Roma)