Mitt Romas julekalender

Tyvende desember

I år 12 f.Kr. fikk Augustus posisjonen pontifex maximus, yppersteprest for Pontifikalkollegiet, en gammel og viktig institusjon innenfor romernes religion. Den viktigste oppgaven var å sørge for å opprettholde pax decorum - gudenes fred. Med denne posisjonen hadde Augustus kontroll over store deler av den romerske ideologiproduksjonen. Presteskapet skulle nemlig finne ut om gudene godtok eller motsatte seg politiske avgjørelser.

Augustus som religiøs leder (Foto: via)

Pontifikalkollegiet hadde også ansvaret for at den romerske kalender ble vedlikeholdt og at religiøse aktiviteter ble gjennomført, selv om nye høytider måtte vedtas av senatet eller folket. Dette vervet gav en reell maktposisjon i et samfunn som hadde en streng inndeling av de tidsrom som kunne benyttes til verdslige formål og de som kunne benyttes til hellige gjøremål. Før det kom pålitelige solur utgjorde observasjoner av solen grunnlaget for romernes tidsmåling. Da Julius Caesar var pontifex maximus iverksatte han en reform av romernes kalender (i 46 f.Kr.). Den nye kalenderen ble kjent som den julianske kalender. Kalenderen baserte seg på solåret etter egyptisk mønster med 365 dager delt opp i 12 måneder. Dette medførte at keiserdømme ble assosiert med solårets orden og forutsigbarhet.

Romersk kalender fra 13 f.Kr., Palazzo Massimo alla Terme (Foto: via)

I år 44 f.Kr ble den femte måned - quentilis - i den opprinnelige romerske kalenderen (da begynte året i mars) oppkalt etter Julius Caesar. Juli ble valgt, fordi dette var måneden Caesar var født i. Måneden august, som tidligere het sextilis er navngitt etter Augustus, dette skjedde i år 8 f.Kr. En legende forteller at måneden august har 31 dager fordi Augustus ville at hans måned skulle være like lang som Julius Caesars. Men det er høyst sannsynlig oppdiktet, fordi sextilis hadde allerede 31 dager før den ble døpt om. Måneden sextilis ble valgt i følge senatus consultum, for å hedre Augustus, fordi flere betydningsfulle seiere som førte til hans fremgang, kuliminerte med seieren over rivalen Marcus Antonius og den påfølgende erobringen av Alexandria i august i år 30 f.Kr. Keiserkulten fikk også innpass i kalenderen, blandt annet ved at Augustus' fødselsdag 23 september ble offentlig høytidsdag. I Lilleasia ønsket man å begynne det nye året nettopp på denne dagen, fordi Augustus ble regnet for å ha innledet en ny epoke. Keiser Augustus hadde blitt krumtappen i riket og et symbol på det.