Mitt Roma

Med Tiramisu til Verona og Gardasjøen - Del I

I begynnelsen av september reiste Tiramisu på tur til Gardasjøen med opera i Verona. Vi bodde på hotellet Villa Maria ved sydenden av Gardasjøen. Veneto-området og Gardasjøen har mange opplevelser å by på. I Arena di Verona så vi Bizets opera, Carmen, og Puccinis Madam Butterfly. Før forestilling spiste vi middag og vandret rundt i Veronas historiske sentrum. I vindistriktet Valpolicella nord for Verona smakte vi på områdets kjente Ripasso- og Amaronevin. En av Gardasjøens mange ferger tok oss en dag over til den lille badebyen Salò. Og vi besøkte Sirmione-halvøya med borgen Rocca Scaligera, noen syklet dit andre tok fergen. Vi dro også på dagstur til vakre Venezia der vi gikk i labyrintiske smug og endte til slutt opp på Markusplassen for å ta fergen opp Canal Grande. Takk til en flott og entusiastisk gjeng, her er noen glimt fra turen:

Arena di Verona (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Veronas amfiteater, Arena di Verona, ble bygget i ca. år 30 e.Kr, man vet ikke dette helt sikkert, men hvis denne datoen er riktig er arenaen 50 år eldre enn Colosseum i Roma, som ble bygget av keiser Vespasian og sønnene Titus og Domitian i ca. 80 e.Kr. Opprinnelig ble Arena di Verona bygget for å underholde de romerske troppene som var stasjonert her. Veronas gunstige beliggenhet ved elven Adige gjorde at byen ble anlagt her som base for den romerske hæren på vei nordover for å erobre landene som i dag er Frankrike og Tyskland. Det elipseformede teatret er 139 meter langt og 110 meter bredt. På grunn av et jordskjelv i 1117 ble deler av anlegget redusert til dagens utseende. Interiøret derimot er nesten uskadd med 44 rader med sitteplasser til ca 25.000, i dag er det plass til ca 15.000. I 400 år kjempet gladiatorene her inntil keiser Honorius forbød gladiatorkamper i år 404 e.Kr. På tross av forbudet fortsatte romerne med å arrangere gladiatorleker når de skulle demonstrere viktigheten av tradisjonelle verdier. Etter Romerrikets fall ble arenaen brukt til alt fra offentlige henrettelser, marked, teaterforestillinger, tyrefektning og i dag fullsatte operaoppsetninger.

Fra forestillingen Carmen av Georg Bizet (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Da det ble mørkt ved ni-tiden så vi Georg Bizets, Carmen. Scenen ble utnyttet til det fulle, med fargerike kostymer og fantastisk koreografi. Hester i galopp på scenen gjorde også inntrykk og da alle tente de små stearinlysene de fikk utdelt ved inngangen, fikk arenaen et magisk skjær!

Arena di Verona (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Før på dagen vandret vi i Veronas antikke sentrum, dette er en by som har vært velstående og kosmopolitisk helt fra 89 f.Kr. Da fikk innbyggerne her full borgerrett i Romerriket, men man mener at Verona ble grunnlagt allerede av etruskerne, et kulturfolk som holdt til i det antikke Italia fra 700-tallet f.Kr. I middelalderen preget Scaligeri-slekten Veronas storhetstid. De har satt sitt preg på byen i form av store palasser og massive tårn. Veronas historiske sentrum forteller i dag om velstand lag på lag gjennom 20. århundrer. Vi stopper på Piazza dei Signori, som er omkranset av mange palasser bygget av Scaligeri-familien. Midt på plassen står en statue av dikteren Dante Alghieri. Da den mest kjente fra Scaligeri-familien - Can Grande den første - styrte byen, fikk Dante plass ved hoffet her. Dante måtte flykte fra sitt elskede Firenze da han valgte feil side i den politiske kampen mellom Guelfere og Gibelinere. Guelferne var i utgangspunktet det keiservennlige partiet, mens gibelinerne foretrakk pavemakten. Dante støttet Guelferne og måtte flykte, han reiste fra by til by som en slags fri intellektuell. Ved Can Grandes hoff var det diktere og kunstnere fra hele den kjente verden, og her fikk også Dante tilhold. Deler av hans berømte verk La Divina commedia ble skrevet her.

Fasader på piazza delle Erbe (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Vi forflytter oss til piazza delle Erbe, som ligger der romertidens forum befant seg for 2000 år siden. I dag er denne plassen fortsatt hjertet i Veronas antikke sentrum. Den har siden middelalderen vært kjent som "urtemarkedet", et levende torg med frukt, ost, kjøtt og grønnsaker som hentes inn fra landsbygda hver morgen. Utover dagen overtar suvernirbodene plassen.

Piazza delle Erbe (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Verona danner rammen i Shakespeares Romeo og Julie, kanskje verdenslitteraturens mest berømte kjærlighetspar. Casa de Giulietta der Julies familie bodde, med verdens mest berømte balkong, har blitt et trekkplaster for alle som reiser hit. Det finnes selvsagt ikke bevis for at akkurat dette huset kan knyttes til Shakespeares tragedie. I Italia glir ofte legende og historie over i hverandre uten skarpe skillelinjer. Uansett, huset er et restaurert vertshus fra 1200-tallet og har en trang inngangsport. På veien inn gjennom porten finner vi en veggavis full av kjærlighetsgrafitti. Muren er overstrødd med kjærlighetslapper festet med tyggegummi eller plasterlapper på alle språk i mange farger. På balkongen står vår tids Julie, en turist, og vinker!

Grafittiveggen ved Casa di Giulietta (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Vi besøkte det mest kjente vindistriktet i området, Valpolicella, som betyr noe sånnt som dalen med de mange kjellere. Vinen fra Valpolicella er kjent for sin friske aroma av kirsebær og for sin syrlige smak, en ukomplisert vin som er lett å like og lett å drikke. Valpolicella er også berømt for sine passitovinener - laget etter appassimento-metoden - (som betyr at den er laget av tørkede druer), enten den tørre Amaronen eller den søte Recioto-vinen. I tillegg kommer "mini-amaronen" - ripassovinen - fra dette området. Ripassovinen fremstilles etter en gammel lokal teknikk, kalt ripasso, som betyr "passere igjen" eller "gjøre om" og fremstilles blandt annet ved å helle en lett Valpolicella over druerestene etter fremstilling av Amarone- og Reciotovin. Disse restene inneholder en del sukker og den opprinnelige lette og tørre Valpolicellaen vil derfor begynne å gjære på ny. Resultatet er en vin med høyere alkoholprosent og mer substans.

Villa Mosconi Bertani i Valpolicella (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Alle drakk vin i antikken, men aldri ublandet! Antikkens viner var sterkere enn vår, for man visste ikke nøyaktig når man skulle avbryte gjæringsprosessen. Èn del vin og trè deler vann var vanlig og ble anbefalt av den greske dikteren Hesoid allerede på 800-tallet f.Kr. Det eneste konserveringsmiddelet man kjente til var kvae, som tilførte en bitter smak, så man tilsatte smak som honning, krydder og til og med saltvann. Det fantes vin av alle mulige sorter og kvaliteter i antikken, den billigste varianten, den sure eddikkliknende - posca - ble drukket av de fattigste og av soldater i den romerske hæren. Soldatene foretrakk vin fremfor vann, fordi vannet ofte inneholdt bakterier som førte til sykdom.

Vinranker i hagen (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Kaffehuset (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Villa Mosconi Bertanis hage (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Vi nordmenn foretrekker også italiensk vin, nærmere bestemt italiensk rødvin, kunne vi lese i Aftenposten den 30. august i år. I 2013 drakk vi nemlig 17 millioner liter italiensk rødvin. I 1989 hadde fransk vin en markedsandel på 55%, mens i 2013 er dette redusert til 13%. Italiensk rødvin derimot har gått fra en markedsandel på bare 4% i 1989 til hele 41% i 2013. Denne opplysningen fikk den hyggelige verten vår Sara på vinslottet Villa Mosconi Bertani til å ønske seg Aftenpostens artikkel tilsendt, det fikk hun!