Mitt Romas Julekalender

Andre desember

Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson var absolutt ikke de første nordboerne som kom til Roma. Også i middelalderen dro nordiske diktere sydover. I 1029, ca. hundre år før Norge fikk sin første katolske erkebiskop, dro Sigvat (skald) Tordarson på pilegrimsferd til pavens by. Han var Olav Haraldssons nære venn, fortrolige og trofaste embetsmann og skrev poetiske rapporter om kongens gjerninger. Skaldekvadene ble sett på som forholdsvis pålitelige rapporter, fordi det kompliserte vers- og strofemønstrert gjorde det så godt som umulig å endre på innholdet uten at noen merket det. 

Kong Olav gir Sigvat Tordarson et gullprydet sverd. Tegnet av Christian Krogh 1899 (Foto via)

Kong Olav døde i slaget på Stiklestad året etter at Sigvat reiste til Roma. Noen år senere skriver Sivat et sørgekvad om Olav den Hellige:

Erfidrápa Óláfs Helga - Minnedikt om Olav den Hellige

(…)

Olav, herleg herre,

herska over øvre

landet i full femten

vintrar ved si lykke

før han fall, kven meir gjæv

drott har styrd i verdas

nordre ende, hærkong

Olavs liv for stutt vart.

Somme hadde tru på

Gud, men hæren delt var –

djerve kongen slost i

tjue krigar -; fræge

fyrsten bad dei kristne

stå ved høgre sida,

eg bed Drotten Gud ta

vel mot far åt Magnus.

Lyg eg om ei Olavs
hår veks som på menn i 
live; kvadet gleder
menn hans; enn held håret
seg som lyst voks på hans
hovud, gav det Valdmar
Gardar synet, han vart
fridd for lekams lyte.

(…)

Krigstrøyt la eg frå meg

heime sverdet gullprydd,

kongen gav meg det, eg

la ut på den gode

Roma-ferda utan

sverdet med sitt sylvhjalt

som gjev ulvar mette,

vigd stav gjekk eg etter

Jordans konge sende

fordums fire englar

ned fra høge lufta,

vatnet vaska heilagt

hår på verdas herre.

(av Sigvat Tordarson, (Langslet s.100-102)) 

I Roma var Sigvat også i følge med en annen av Olavs skalder, Berse Skaldtoruson. Da de to var på vei nordover til Norge kom budet om kongens død: 

"Berse vart raud som blod då han høyrde dette: Han gjekk attende til Roma, til Peterskyrkja, og døyde der av den sorga som bodskapen om kongens fall hadde valda han." (Langslet s. 112)

Kilder
Olav den hellige. Spor etter helgenkongen, av Lars Roar Langslet og Knut Ødegård (2011)