Mitt Romas Julekalender

Fjerde desember

Fra 1152 ble Norge en del av Romerrikets kristne omfang. Engelskmannen Nicolas Brekespear besøkte Norge som pavelig legat og etter fullmakt fra paven opphøyet han bispedømmet Nidaros til erkebispesete. Dermed vandret brev, rapporter og beskjeder mellom Roma og Nidaros hver eneste måned helt frem til reformasjonen. Dikteren Hans E. Kinck skriver at da kristendommen ble innført i Norden reiste biskopene ofte på pilegrimsturer til paven i Roma: 

”De tok landeveien. Helt fra Island drog de til ”kurien i Roma” for at indsættes lovformelig i sit embede, for at hente sitt pallium og sin ring. Som flytfugler stod også de sydover gjennem hele middelalderen, idet de vel hjalp sig frem med tidens ”dannede” sprog munkelatinen.” ( Kinck s. 211)

Reiseruten fra Island til Jerusalem i Leidarvísir (Foto:via)

I 1155 skrev den islandske abbeden Niclas Bergsson, Leidarvísir, en pilegrimsguide for å hjelpe de nordiske pilegrimene på veien sydover. Dette er den eldste tekst med dette temaet man kjenner til i norrøn litteratur. Bergsson beskriver i grove trekk en reiserute fra Island til Roma og videre herfra til Jerusalem. Om Peterskirken skriver han:

”Så kommer den gjeve Peterskirken, som er svært stor og prektig. I den finnes det frelse fra all slags menneskelig trelldom i hele verden. Man skal gå inn i Peterskirken østfra, og midt i kirken står alteret. Under alteret er Peters kiste (…) Da han ble pint, stod Peters kors nær ved det stedet hvor høyalteret nå er. I høyalteret er den ene halvdelen av bena til Guds apostler Peter og Paulus. Den andre halvdelen av begges ben er i Pauluskirken. I høyalteret gjemmes det fem og tyve ben av de Kristi disipler som fulgte Peter til Roma.” (Bergsson s. 88)

Også den 24. erkebiskopen i Nidaros, Olav Trondsson, dro på pilegrimsferd til Roma. Han ble valgt til erkebiskop av Nidaros i 1459. Sommeren 1474 reiste han på pilegrimstur til Roma for å være i byen i det hellige året 1475. Men, 25. November 1474 døde han, dermed måtte hans reisefelle bergensbispen Hans Teiste gravlegge ham i augustinernes nye kirke på Marsmarken. Antakelig ble augustinerne valgt fordi Trondsson var knyttet til dem via Helgeseter kloster i Nidaros. 

Olav Trondssons minneplate i Sant'Agostino (Foto: via)

Den dag i dag kan man se minneplaten hans i Sant'Agostino. Den nåværende minneplaten ble avduket på 450 års dagen for hans død, den 24. November 1924. Minneplaten gjengir både den gamle teksten som var på Olav Trondssons gravstein (som på grunn av ombygninger nå ikke lenger er nøyaktig kjent) og den teksten som ble skrevet til jubileet i 1924:

Den latinske teksten fra 1486: (oversatt av kirkehistoriker Oluf Kolsrud):

”Olav, som Noreg med rette hadde gjeve den heilage stolen,

her er beni hans lagt under den kalde stein.

Han døyde i Rom i aaret 1474 etter frelsa

Den 25de dagen i november maanad.”

Og 1924-teksten:

” Under denne gravskrift kvilte fordum

her i Sankt Augustins Kyrkja

nordmannen O l a v Throndsson

24de erkebiskop i Nidaros 1459-1474

det apostoliske sætes legatus i Noreg.

Ved hans lenge gløymde legstad sette

Landsmenner honom ein ny stein til minne

I Herrens aar 1924.”

Kilder

Norrøn verdenshistorie og geografi. Veraldar saga og Leidarvísir. Thorleif Dahls Kulturbibliotek, 2012.

Samlede Essays III.” Italien og vi” (fra 1924), av Hans E  Kinck.