Mitt Romas Julekalender

Sjette desember

Synet av denne falne storheten – Forum Romanum – begeistret romantikerne på 1700- og 1800-tallet. Både Goethe og de nordiske kunstnerne lot seg henrykke av ruinene. Da de kom til Forum opplevde de fleste at de befant seg så å si midt i historien: ”her er det vældige Verdensminde, mod hvilket vor egen lille Livsskjæbne blegner og bliver til Intet”, skrev Lorentz Dietrichson da han kom hit. Selv om det var på Forum Romanum de helligste og eldste statsbygningene lå i antikken, ble de raskt glemt. Allerede i middelalderen var hele området overgrodd og ble kalt for Campo Vaccino (kumarken). På 1800-tallet var Forum dels en litt sumpaktig beitemark, dels tett bebygd med små skur, verksteder og beskjedne bolighus. Her så man ut på husdyr på beite og tøy til tørk og det var nok ikke helt lett å få øye på storheten!

Forum Romanum - Campo Vaccino 1844 (Foto:via)

Forum Romanum

Over vinden

har vi ingen makt.

Store sten

er knoklene efter gammel urett

eller rett

i alle fall efter systemer

renpillet av de svarte ravnene

vi kaller for tiden.

En halvguds ansikt smiler

fordi han er av sten

og blind.

Murer er makt

Men hva annet – sier guden –

kan holde menneskene sammen

når vi er sultne alle

og det snart er natt.

(Rolf Jacobsen)

Forum Romanum - Campo Vaccino, tegnet av G.B. Piranesi i ca.1750 (Foto:via)

Kilder

Minner fra Den evige stad. Skandinavers reiser til Roma 1850-1900, av Anne Eriksen, 1997

Dikt lest av Anne Berit Skeie i Roma, oktober 2014.