Mitt Romas Julekalender

Tyvende desember

Sigrid Undset var veldig tiltrukket av landskapet utenfor Roma som ble kalt campagnaen. Her fantes tusenfryd overalt, brede paraply-pinjer, slanke sypresser og rester av akvedukter som ledet vann fra fjellene ned til Roma. Campagna betyr mark, på landet, som på Sigrid Undsets tid var det øde slettelandet som strakk seg fra havet i vest og frem til Sabiner- og Albanerfjellene øst og sør for Roma. I dag er det drabantbyene som dominerer dette området, men noen steder kan du fremdeles oppleve campagnaen ved for eksempel å følge Via Appia Antica til katakombene og videre utover til de gamle romergravene som ligger langs veien.

Langs deler av Via Appia Antica er det fremdeles landlige omgivelser (Foto:via)

De lykkelige overraskelsers by

Roma ligger på sletten, Campagna

byen bygd på syv hauger,

Campagna er avgnaget gressvoll grønn og flat med gulgrå sauer

gjett i flokk av en kone som går og strikker

uforstyrret av alle de veier som fører til byen.

Om Roma er alt fortalt, og alt er annerledes

for den som går og leter med kart og ikke kan finne Kapitol.

Visste du, sydlengter, at Roma er fuglesangens by

at på Monte Pincio en så tidlig morgen

at hjemme står en aldri så tidlig opp

er det villere av friske hissige toner

enn vårens første tulipaner er røde.

Parkens grønne plen oversådd med tusenfryd, små og hvite

                            som nedfalne blomsterblad

ser du etter på Monte Celio (en av de syv)

er gresset under pinjene tusen ville blomster

smørblomst, veronika, blå og fiolett

forglemmegei, hvite og blå,

og pinjene, pinjene er trær

som får furuelskerens hjerte til å banke hull i brystet

når fuglene bor i pinjen bor de halvveis til himmels

og synger jorden opp til seg.

Stammen rak, men ikke stiv

barken brun og varm

og opp i lyseblå morgenhimmel kronen

hundre lette grener i en varm og yppig skjerm

baret lett som mørke bregneris

og tett så det gir skygge i det varme landet

over den som ligger i gresset og ser opp i kvistenes glede

tegnet mot det blå.

(…)

Natt ligger over byen og neste morgen

vil fiskeren stå ved Tiberens grønne vann

og hive inn fisk i håv på fiskestang –

går det deg vel vil du se ham

mens fugler synger i akasiene langs bredden

på den ene bredden er bladene store som askens

på skyggesiden fjærlette spinkle og såvidt sprunget ut.

Her raster alle fugler på vei mellom syd og nord

de synger i Roma, og bygger rede i land

som bruker hele sitt vinterlige år

til å vente på våren.

Svalene hviler under taket

på et hus på en øy i elven, Isola Tiberina

mens navnløse fugler på pinjenes haug

blir igjen for å kaste friskhet og kjølige ville toner

over byen bygget av mennesker,

som ennå går i de samme gatene

og vi ser at marmoret glemte

hvor svart de var i øyne og hår.

(av Magli Elster)

                      "Her raster alle fugler på vei mellom syd og nord de synger i Roma..."
                                                  (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Kilder

Dikt fra Anne Berit Skeie, Roma oktober 2014.

Sigrid Undset og Roma, Tordis Ørjasæter, 1996.