En bortgjemt perle

Finner du inngangen til Chiostro del Bramante finner du også en bortgjemt freske av Rafael, riktignok må den nytes gjennom et vindu i klosterets annen etasje! Hit til Bramantes kloster søker jeg ofte tilflukt, fordi her er det en harmonisk atmosfære med typiske renessanse-idealer, som geometriske linjer og perfekte proposisjoner og det beste av alt - stillhet - bare trehundre meter unna ligger overfylte piazza Navona! 

Detalj av den kumeiske sibyll i De fire sibyller av Rafael, malt i 1514
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Donato Bramantes klosterbygg, som ble ferdig i 1504, tilhører kirken Santa Maria della Pace, og var ifølge Vasari Bramantes første oppdrag i Roma. Du finner inngangen ved å gå til venstre for fasaden til kirken Santa Maria della Pace. Der går du forbi billettluken (bare for kunstgalleriet), gå skrått over klostergården og opp trappen til det øvre galleriet.

Chiostro del Bramante (Foto: via)

Grunnplan av Santa Maria della Pace og Chiostro del Bramante (Foto: via)

Her oppe finner du en cafeteria, en bokhandel, et kunstgalleri og rommet med vinduet (følg pil til Sibille di Raffaello), derfra kan du se inn på Rafaels freske over Chigi-kapellets alter. Kapellet ble bestilt av den rike bankmannen Augostino Chigi i 1514. Hvis du noen gang kommer deg inn i selve kirken finner du fresken i første kapell på høyre side. 

"Sibylle-rommet" med vindu inn til Rafaels freske (Foto via)

Det unike med  Sibylle-rommet er vinduet, fordi kirken Santa Maria della Pace er nesten aldri åpen, det er også helt umulig å finne ut når den for en gangs skyld er åpen! Ved vinduet er det en audioguide på engelsk som forteller litt om fresken. 

De fire sibyllene av Rafael 1514 (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Fredens hellige Maria-kirke fikk sitt navn da Sixtus IV under byggeprosessen greide å slutte fred i 1482 med Napoli og Milano. Den første arkitekten var antakelig Baccio Pontelli, han var pavens arkitekt og tegnet også Capella Sistina.  På slutten av 1600-tallet forvandlet arkitekten Pietro da Cortona kirkens fasade til en tidsriktig dramatisk barokk stil med halvsirkelformet portikus med doriske søyler og en buktende fasade i konkave og konvekse former. Inne er det et kort hovedskip som ender i et åttekantet rom med en åttekantet kuppel.

Den barokke fasaden til Santa Maria della Pace (Foto: via)

Rafaels vakre sibyller er antakelig inspirert av Michelangelos tak i Det sikstinske kapell (fra 1508 - 1512). Michelangelo malte fem sibyller, sittende på et slags attikaplan mellom fem gammeltestamentlige profeter. Mange mener at Rafael ble påvirket av disse figurenes kroppsvolumer og vridde kroppsstillinger. Men i motsetning til Michelangelos kraftige, kantete og dypt konsentrerte sibyller, er Rafaels versjoner mer feminine og elegante der de sitter uanfektet i vridde posisjoner i sine florlette kjortler. Rafaels sibyller er også mer menneskelige, de kommuniserer med og lar seg instruere av de utsendte himmelske englene.  

Michelangelos kumeiske sibyll i taket i Det sikstinske kapell (Foto: via)

Michelangelos persiske sibyll i taket i Det sikstinske kapell (Foto: via)

Rafaels persiske sibyll, detalj av De fire sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I antikken var Sibyllene profetinner som ble veiledet av gudene, som oftest av Apollon, de kom med orakler som forutsa fremtidige hendelser. Disse orakelaktige uttalelsene ble samlet i De sibyllinske bøkene (Libri Sibyllini) og ifølge legenden solgte den kumeiske sibyll tre av bøkene til den siste kongen av Roma, Tarquinius Superbus (død ca. 496 f.Kr.). Disse spådommene var viktige i romersk religion, bøkene ble oppbevart under Jupitertempelet på Kapitol og i krisetider ble bøkene rådspurt av senatet. I dag er bøkene bare kjent gjennom noen få fragmenter, det meste ble ødelagt da Jupitertempelet brant i 83 f.Kr.


   

Detalj av De fire sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I den kristne æra ble det samme stoffet hentet inn i den jødiske og kristne tradisjon og nedskrevet i Sibyllens orakler (Oracula Sibyllina). En religiøs profetisk skriftsamling i heksametervers skrevet av flere forskjellige ukjente forfattere og samlet mellom 180 f.Kr. og 300-tallet e.Kr. Verket inneholder  både profetiske domsord og varsler om endetid og håpet om frelse. (Utdrag fra teksten er oversatt til norsk i antologien Tidligkristne apokryfer). Tolv av sibyllene ble betraktet som profetinner som forutsa at Jesus skulle komme.    

Den frygiske og den tiburtinske sibyll  (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Detalj av De fire Sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I renessansen ble disse profetiske tekstene viktige igjen, og den kirkelige tradisjonen fikk dermed sine egne spåkoner som en slags fortsettelse av de gammeltestamentlige profetens virke. Og kunstnere som Michelangelo og Rafael kunne fremstille sibyllene både i klassiske og kristne roller. Raffaelo Sanzio var den yngste av renessansens tre store kunstnere (de to andre var Leonardo og Michelangelo), men han døde bare 37 år gammel og han ble gravlagt etter eget ønske i Pantheon.

Foredrag om Antikkens samfunn

Åtte torsdager i perioden 17. januar til 2. mai 2013 holder dr. philos Knut Ødegård foredragsserien Antikkens samfunn i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2 i Oslo. Foredragene er i samarbeid med Institutt for arkeologi, konservering og historie (UIO) og er åpne for alle! Du får en unik sjanse til å lære om hvordan grunnlaget for europeisk tenkning om politikk og offentlighet ble lagt i Hellas og Roma under den antikke perioden (ca 800 f. Kr-500 e. Kr.). Foredragene tar oss med på en vandring i Europas politiske barndom og ser på de dilemmaer og løsninger som grekere og romere møtte, og som kanskje fortsatt har aktualitet! Åpningsforedraget er torsdag 17. januar kl. 19.00.

Program:

Torsdag 17. januar kl. 19.00
Borgere og felleskap: Hvordan oppstod den antikke bystaten?
Antikkens politiske systemer har vært til stor inspirasjon i ettertid. Men hvordan oppstod den antikke bystaten? Antikkens verden var dominert av bystater der borgerne var oppfattet som et kollektiv med felles interesser. Hvordan og hvorfor oppstod denne politiske ideen, hva var det som bandt borgerne sammen?

Torsdag 31. Januar kl. 19.00
NB: På grunn av stor publikumstilstrømning er foredragsserien flyttet til Auditorium 1, i Georg Sverdrups hus, Blindern!

Athen: det demokratiske laboratorium
I 509 f.Kr. innførte athenerne et system som er blitt kalt verdens første demokrati. Gjennom allmøter, embedsmenn valgt ved loddtrekning og folkedomstoler forsøkte athenerne å garantere at folkets vilje ble fulgt i styret av byen. Hvordan fikk man dette systemet til å fungere, hvilken virkning hadde det på athenerne, og kan vi lære noe av dette i dag?

Torsdag 14. februar kl. 19.00
Ensretting og kollektivets tyranni: Sparta
I bystaten Sparta på Peloponnes lagde man en statsform der alt var rettet mot å skape en hær uten sidestykke i den greske verden. Resultatet ble en stat preget av konformitet med samfunnets normer. Hvordan skapte spartanerne dette kollektivets tyranni, og hva slags samfunnsborgere ble spartanerne?

Torsdag 28. februar kl. 19.00
Romernes republikk: Demokrati eller aristokrati?
Allerede i sin samtid ble romernes republikk ansett for å være en perfekt blanding av demokrati, aristokrati og kongedømme. Var det balanse mellom disse elementene i praksis, eller stod de romerske borgerne egentlig uten innflytelse? Og hva var de politiske arenaene i antikkens Roma?

Torsdag 14. mars kl. 19.00
Imperium og integrasjon: Romernes politiske nyskapning
Romerne bygde opp et av de største og mest seiglivede imperier verden noensinne har sett. Helt fra starten var romerne opptatt av å integrere erobrede folk, enten med pisk eller gulrot. Og resultatet ble et multikulturelt imperium med en form for romersk felleskultur. Men hvorfor var integrasjon så viktig?

Torsdag 4. april kl. 19.00
Imperium på lokalnivå: Folk og ledere i Pompeii
Vesuvs utbrudd i 79 e.Kr. begravde ikke bare bokstavelig talt byen Pompeii. Lokalpolitikk, sosialt og økonomisk nettverk, religiøse institusjoner og mye av dagliglivet i tidlig romersk keisertid lar seg rekonstruere i denne unike byen. Hvordan var forholdet mellom folk og ledere, hvordan bodde folk, og hvordan artet livet seg i denne romerske byen?

Torsdag 18. april kl. 19.00
Sentralstyring og lokal selvbestemmelse i romersk keisertid
"...denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria," leser vi i juleevangeliet. Hva var bindeleddene mellom Augustus i Roma, Kvirinius i Syria og Josef og Maria i Judea? Og oppfattet folk i provinsene seg som romere? Vi ser nærmere på både spenninger, opprør og harmoni i imperiet.

Torsdag 2. mai kl. 19.00
Veiene skilles: Fragmentering og kirkemakt i vest, keisermakt i øst
Under keiser Konstantin (306-337) gikk kristendommen over fra å være en undergrunnsbevegelse til å bli statsmaktens favoriserte religion. Men hva gjorde kristendommen med borgeridealet og folks måte å tenke på? Nye institusjoner og maktforhold skaper svært forskjellige statsdannelser og samfunn i øst og vest.

Keiser Konstantin (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Julius Caesar krysser Rubicon

"Det var 10. Januar i det syv hundre og femte året siden Romas grunnleggelse, det niogførtiende året før Kristi fødsel. Solen hadde for lengst gått ned bak Apenninene. I mørket sto soldater fra 13. legion oppstilt i full marsjberedskap. Natten var kald, men de var vant til barske forhold. I åtte år hadde de fulgt stattholderen i Gallia på det ene felttoget etter det andre, vinter som sommer, til verdens ytterkanter. Etter gjenkomsten fra det ville og barbariske nord befant de seg nå ved en helt annen slags grense. Foran dem rant en liten elv. På legionærenes side lå provinsen Gallia, på den andre siden Italia og veien mot Roma. Hvis de valgte den, ville soldatene i 13. legion begå en dødssynd. Ikke bare ville de krysse grensen for sin provins, de ville også bryte det romerske folk strengeste lover. I praksis ville det være det samme som å erklære borgerkrig." (av Tom Holland, Rubicon s. 11)

Rubicons omtrentlige beliggenhet (Foto: via)

Den romerske generalen Gaius Julius Caesar, stattholder i de galliske provinser (det nåværende Frankrike), hadde beseiret gallerne i 50-årene f. Kr. Denne krigen blir beskrevet grundig av Caesar i verket Commentarii de bello gallico - Gallerkrigen. Begivenhetene år for år regnes opp i en tilsynelatende nøktern rekkefølge, hvor Caesar står frem som den fullkommne feltherre som har overblikk over helheten. Han gjennomskuer forrædere, forutser kritiske situasjoner, kan føre sin hær på rekordtid over store avstander for så å gå nådeløst frem ovenfor befolkningen i Gallia, som for eksempel: "Caesar drepte hele rådsforsamlingen og solgte de andre som slaver", "han hogg hendene av alle som hadde båret våpen", "romerne skånte hverken gamle, kvinner eller barn". Gallerne har først for alvor fått sin revansj med den franske tegneserien Asterix av forfatteren Goscinny og tegneren Uderzo, som fritt tolker Caesars Gallerkrigen, men nå har både krigslykken og sympatien skiftet side!

Asterix & Obelix - romernes skrekk, av Coscinny & Uderso, 1968

Caesar var på høyden av sin makt og hadde en stor hær til rådighet denne januarnatten ved bredden av elven Rubicon (en så liten og ubetydelig elv at det i dag er usikkert hvilken elv det er). Men han nølte med å beordre sine menn fremad, fordi han visste at å krysse Rubicon med hæren var det samme som å erklære krig mot den romerske republikken han så trofast tjente. En romersk lovgivning forbød å krysse denne elven med militærstyrker, dette for å hindre interne militære trusler mot det romerske senatet. I tillegg hadde senatet beordret Caesar å gi fra seg kommandoen og hæren sin og komme tilbake til Roma alene.

Caesar krysser Rubicon av Jean Fouquet, ca 1475 (Foto:via)

Ifølge historikeren Suetonius skal Caesar ha uttalt følgende berømte ord: Alea iacta est - terningen er kastet, og deretter  beordret sine menn til å krysse elven og gå inn i Italia. Da Caesar kom til Roma knuste han all motstand, beseiret alle sine fiender, slo ned legioner som var lojale mot Pompeius i Spania og Nord-Afrika og forfulgte Pompeius helt til Egypt der han ble myrdet. Han reorganiserte styret og skattevesenet og innførte den Julianske kalender på 365 1/4 dager. Han klarte å etablere en slags orden i Romas gater, og han gjorde fremstøt for å redusere pengeutlånernes makt i politikken, han frøs renter og gjeld for å bekjempe fattigdom og han ga jord til fattige og tidligere soldater. 

La Morte di Cesare av Vincenzo Camuccini fra 1798-1805 i Galleria Nazionale d'Arte Moderna (Foto: via)

I februar 44 utnevnte Caesar seg selv til enehersker på livstid. Dette mislikte fiendene hans og på Idus Martiae - den 15. mars samme år ble han myrdet av en gruppe senatorer som alierte seg i en sammensvergelse mot ham. Men Caesars mordere hadde imidlertid ingen løsninger på problemene og innen to år var alle døde. Caesar ble erklært guddommelig, men republikken var likevel døende. Den skjebnesvangre avgjørelsen om å trosse orderen fra Senatet bidro etterhvert til å gjøre slutt på Romas urgamle "frihet", det betydde slutten på en historisk epoke, slutten på en nesten tusenårig epoke med borgerlig selvstyre, ja rett og slett slutten på Den romerske republikk!