Mitt Romas Julekalender

Tolvte desember

August Strindberg er førti år da han endelig kommer til Roma. I novellen, Rom på en dag, skriver han, ”måste se den där stan, innan jag dör. Mina föräldrar anbefalla mig det, min sociala ställning fordrar det, mitt litterära samvete pockar på det. Men jag kan inte uppoffra mer än en dag.”

Strindberg ville nok provosere sine lesere og avlive romantikernes mange myter om byen. Han spør seg om romantikerne var bedragere eller om de rett og slett ble bedratt! Han gjerne vil studere fortidens idyller, men i stedet ble det en ”trettiotvå timmars lidande”!

”Rom byggdes inte på en dag, men kan expedieras på en. Det är ett hårt arbete, men angår mest hästen och kusken. Jag har inte kommit för att se. Jag har kommit hit för att ha sett. Kör!

- Stanna! Capitolium!

Vackra palmer och katusväxter. Dioscurerna äro där, och vargarne må förträffligt. Gott! Vidare!

- Forum!

En ganska vacker grop, litet skräpig bara!

(…)

- Kör på, kusk! Till S:t Peter!

Kupolen höjer sig i den azurblå luften som en k u p o l, men tornet är for litet. Det liknar en fågel, känd under det ryktbara namnet Rördrum. Ett alltför litet huvud på ofantliga axlar. En rymlig byggning, men (alltid men) på långt när inte så hög som Mont Blanc.”

Peterskirkens fasade tegnet av Carlo Maderno og Petersplassen tegnet av Bernini.
(Foto:Marianne/Mitt Roma)

Her pirker Strindberg borti et sårt punkt for romerne, fordi Carlo Madernos alt for brede fasade, som skjuler halve kuppelen når man står på plassen foran, har vært gjenstand for diskusjoner siden kirken stod ferdig i 1614! Strindberg sier videre om Berninis mektige plass med søylefløyer, som kan ses på som et favntak som tar imot pilegrimmer fra hele verden:

"Den stora polypen sträcker ut en klo, som omfattar en obelisk omgiven av en kompassros, symboliserande världens fyra hörn, vilka bidragit till att göda den heliga klon.
         - måste man gå inn?"

Før Strindberg drar videre til Paris, tar han seg tid til å besøke Den skandinaviske Forening, ”där jag till förekommande av allt slags tvivelsmål om mitt besök gjorde mig odödelig genom att inskriva mitt namn.”

Kilder

Rom på en dag fra Likt och olikt, Del I, av August Strindberg

Edvard Hoems forelesning i Roma, oktober 2014.

Mitt Romas Julekalender

Ellevte desember

Det første Henrik Ibsen gjorde da han kom til Roma den 18. eller 19. juni 1864, var å oppsøke den danske og norsk-svenske konsul i Pavestaten, Johan Bravo. Antakelig var det Bjørnson som hadde rådet ham til dette, han hadde også vært delaktig i å skaffe Ibsen nok penger slik at han kunne reise sydover. Bravo, som hadde bodd i Roma siden 1827, var en sentral mann i det nordiske miljøet og han ble også en god venn og rådgiver for Ibsen i de neste tyve årene. Denne første dagen tok Bravo ham med til Circolo Scandinavo eller Den skandinaviske Forening, et livlig møtested i imponerende lokaler i Palazzo Correa ved ruinene til Augustus' mausoleum. Foreningen har flyttet mange ganger og dagens forening ligger i via della Lungara i Trastevere.

Takterassen til Den skandinaviske forening (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Bravos unge sekretær, Lorentz Dietrichson fra Bergen, var seks år yngre enn Ibsen. Han hadde forelest skandinavisk litteratur i Uppsala et par år og forarget svenskene ved å stemple deres unge diktere som sterile og bakstreverske. Saken ble ikke bedre da han hevdet at de burde lære av Bjørnson og Ibsen. Nå studerte han kunsthistorie, et fag han senere ble professor i ved universitetet i Christiania. I tillegg jobbet han som bibliotekar i Den skandinaviske Forening, noe som innebar at han også bodde der. Dietrichson hadde ikke stått opp ennå da gjestene banket på:

’”Luk op, jeg har med en god venn til Dem!” ropte Bravo (Ibsen og Dietrichson kjente hverandre såvidt fra Christiania).

”Beste hr. konsul, jeg er i aller dypeste neglisjé” svarte Dietrichson, som nok sov naken i den brennvarme Roma-natten.

”Gud-Satan, vi er da dog mannfolk!” svarte Bravo’ (Næss s.32)

Bravo kommanderte ham der og da til å vise nykomlingen rundt i byen. Førti år senere skrev Dietrichson om det inntrykk Ibsen hadde gjort den første kvelden i Roma. Til sin forbauselse kunne han konstatere at han:

”var som et andet Menneske, end den jeg tre Aar tidligere havde forladt i Christiania indesluttet og bitter. Vistnok var han dybt rystet af de siste Begivenheder i Norden, Danmarks ulykkelige Krig, og det var med glødende Harme, han udtalte sig om den mod Danmark svigfulde Politik, der var ført, og hvorledes han med indelukket Raseri havde bivaanet Preussernes Indtog i Berlin med Tropærne fra den Slesvigske Krig. Men nu var det som om han med Et ved Ankomsten til la bella Italia og la Roma eterna havde kastet alt dette bagved sig og nu blot vilde leve intenst for sin Digtning (…) Og da Solen gik ned, og vi følte den milde italienske Aftenluft stryge gjennem den lille Have, hvor vi sad under Vinløvet i Pergolaen med en Foglietta romersk Vin foran os (…) ja, da var vi for en Stund to lykkelige unge Mennesker, sikre paa, at Livet var skjønt og rigt og dets bedste Frukter vinkede os i Fremtiden.”  (Meyer s. 225)

Kilder

Edvard Hoems forelesning i Roma, oktober 2014.

Ibsens Italia av Atle Næss, 1997.

Henrik Ibsen av Michael Meyer, 1971.

Mitt Romas Julekalender

Tiende desember

Da Bjørnstjerne Bjørnson reiste til i Italia i 1860, kom han til et land som nettopp var samlet til ett rike. Nå var håpene fra revolusjonene i Europa til slutt gått i oppfyllelse, men Roma var ennå ikke innlemmet i nasjonalstaten. Først i juli 1871 ble byen hovedstad i det samlede Italia. Da ble byen forandret fra en fattig og forfallen småby til et moderne administrasjonssentrum. Edvard Hoem skriver at Bjørnson:

”… kom til Roma julekvelden i 1860. Enno var Roma ein by der bustadkvartala nesten hadde landsbypreg, der esel og andre husdyr skitna til gatene, og der ingen spor fanst av den moderne tida som prega både Paris og Berlin ved inngangen til dette tiåret. Men Bjørnson kom med Goethes blikk, for å sjå dei antikke kunstskattane, og på det området skulle han ikkje bli vonbråten (…) Julekvelden vart feira i den skandinaviske foreininga, som nettopp var stifta da Bjørnson kom dit. Skikkar frå Thorvaldsens Roma-tid tretti år før var enno levande i miljøet: Bjørnson vart som alle andre menn pynta med ein krans av vinlauv, medan kvinnene bar kransar av roser. Her møtte Bjørnson for første gong konsul Johan Bravo, ein italienar som var konsul for dei skandinaviske landa, og som han skulle ha kontakt med i mange år. Bravo gjorde det same som han gjorde på julekvelden kvart år. Han tømde ei skål for dei nordiske kongane.” ( Hoem s. 273-274) 

Utover våren 1861 skriver Bjørnson flere melodiske og vemodige dikt blant annet: Prinsessen, O, visste du bare, Da barnet sov inn, Dulgt kjærlighet og Fra Monte Pinco. Det siste en levende folkelivsskildring fra det kjente høydedraget som mange tilreisende gikk til for å nyte utsikten og solnedgangen:

Solnedgang fra Monte Pinco (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Monte Pinco

Aftenen kommer, solen står rød,

farvende stråler i rommet henskylle

lyslengslens glans i uendelig fylde; -

fjellet forklares som åsyn i død.

Kuplene gløder, men lengere borte

tåken langs markenes blålige sorte

vugger oppover som glemselen før:

over hin dal dekker tusen års slør.

       Aftnen, hvor rød og varm!

       blusser av folkelarm,

       glødende hornmusikk,

       blomster og brune blikk. –

Fortidens store står rundtom, knapt kjente,

bundne i marmor og vente.

Vesper det ringer, i rødmende luft

tonenes offerdamp tåker og spredes,

kirkenes hellige halvmørke bredes,

aftenbønn bever i ord og i duft.

Ildbeltet over Sabinerne spennes,

bluss på Campagnen av hyrdene tennes,

Roma med lampene frembryter matt,

likesom sagn av historiens natt.

       Gjennom den unge kveld

       hopper en saltarell; -

       svermere knaller til

       latter og morra-spill; -

tankene streber i farver og toner

trofast mot det som forsoner.

(…) 

(av Bjørnstjerne Bjørnson)

Kilder

Villskapens år, Bjørnstjerne Bjørnson 1832 – 1875, av Edvard Hoem (2009)

Edvard Hoems forelesning i Roma, oktober 2014.

Dikt: Bjørnstjerne Bjørnsons Verker i samling III

Mitt Romas Julekalender

Niende desember

I 1715 lånte Ludvik Holberg passet til vennen Mikkel Røg og reiste sydover på billigste måte, under navnet Michel Recco. Enkelte strekninger gikk han også til fots. Han hadde hørt at det var mulig å reise helt til Roma for bare 20 riksdaler! Han kom til Marseille og derfra tok han båt til Genova. Der ble han liggende febersyk på et billig pensjonat. Verten tok betaling per time, antakelig var det et bordell. Omsider kom han seg videre mot Roma med skip, som lenge ble liggende vindstille. Det ble også panikk om bord – sjørøvere – men piratene nøyet seg med å ta konvoiskipet og lot de andre dra videre. Holberg hadde fått nok av sjølivet og tok landeveien videre. Men heller ikke på landjorden kunne han føle seg trygg, veien ”krydde av orm”, slik at han knapt turte å stå stille, forteller han! Etter to dagers vandring var han i Roma, han besøker Peterskirken og utbryter:

”Der så jeg det syn som er det praktfulleste, ikke alene i Rom, men på hele jorden. Det at jeg så Slottet (San Angelo), (Peters)- kirken og piazzaen fikk meg til helt å glemme mine trengsler. Især ble jeg betatt av kirkens prakt”.

(Langslet s. 89)

San Carlo al Corso og Peterskirken i det fjerne (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Etter hvert  skriver Holberg: Ad Virum perillustrum Epistola en slags selvbiografi skrevet på latin, som på dansk har fått tittelen Tre breve til en fornem herre (1728). Her forteller også Holberg om sine utenlandsreiser. Som reiseskildrer er han her på sitt mest komiske, med evne til å havne i de utroligste situasjoner: 

”Han fikk leiet rom hos en krovert like ved Den spanske trappe, men holdt seg mest innendørs en hel måned for å få has på malariaen, først med medisiner, som ikke hjalp, så med faste. Vertinnen drev en lønnsom bigeskjeft som hore, og prøvde å overbevise Holberg om at han burde ta sengekur hos henne, så ville nok sykdommen forsvinne! Da flyktet han i hast og fikk seg et annet værlse. (...) 
Han så den aldrende pave Clemens XI bli båret på sin sedia til kapellet, omgitt av sveitsergardister, mens paven utdelte velsignelser til begge sider – og Holberg knelte ned, som alle andre, det var jo simpel høflighet mot en fremmed fyrste! Siden krøp han på sine knær opp Scala Santa, den hellige trapp, som Jesus skal ha besteget på vei til Pilatus’ palass – hvis det er sant som tradisjonen påstår, kunne det jo ikke være under hans verdighet å ære disse hellige fotspor; og hvis det ikke er sant, kunne det vel iallfall ikke skade å vise en slik fromhet?” (Langslet s. 89- 90)

Den hellige trappen: Scala Santa (Foto:via)

Inspirert av Romas syv høyder var også Holberg den første som snakket om Bergens syv fjell. I Bergen derimot, er det stor uenighet om hvilke fjell dette er! Alle er enige om at det bør være syv fjell og tallet er nok inspirert av antallet høyder rundt Roma. Tallet syv har også både noe historisk og noe hellig ved seg, som de syv underverk, syv ukedager, syv kardinaldyder, syv sakramenter og syv dødssynder osv.   

Kilder

Den store ensomme, en biografi om Ludvik Holberg, Lars Roar Langslet, 2001.

Edvard Hoems forelesning i Roma, oktober 2014.

Mitt Romas Julekalender

Åttende desember

Den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen kom til Roma med stipend i 1797, 30 år gammel. Her bodde han nesten sammenhengende til han reiste hjem til Danmark vel 40 år senere. Høydepunktet i karrieren var i 1831 da han fikk i oppdrag å lage gravmælet over pave Pius VII i Peterskirken. Det var svært uvanlig at en ikke-katolikk fikk slike oppdrag. 

Gravmæle over pave Pius VII (Foto:via)

Da Thorvaldsen kom til Roma første gang skal han ha sagt: ”På denne dag begynner først mitt sande liv. Den må da betraktes som min rette fødselsdag!” Dette ble tatt så alvorlig at han hvert år ble feiret på ankomstdatoen, 8. mars.  

En lille flugt til Rom den 8de marts 1835

Fra Nord, hvor Taagen skygger,

Hvor Vinterkulden trykker,

Bort til Italia!

Vi Tydskland let kan glemme;

Saa smukt har vi det hjemme,

Og flyve dog derfra!

       Hallo, halla, hallo, halla!

       Ned til Italia!

De høie Alper vige,

Vi ned paa Sletten sige

Til Sang og Blomster-Duft.

Bland Myrter Hjorden græsser.

See Pinier og Cypresser!

Vi aande Sydens Luft!

       Hallo, hallo, hallo, hallo!

       Den Luft gjør Hjertet fro!

Her Skjønheds Døtre bygge!

Vi tænke paa vor Lykke,

Vi dvæle og vi flye.

Bag Bjergene det vinker,

Sanct Peders Kuppel blinker,

Vi er i Pavens By.

       Hallo, halla, hallo, halla!

       Nu passaporti da!

Vi ned ad Corso vandre,

Og sikkert vi de andre

I Café Greco see!

Man Velkomst drikke skal jo,

Vi raabe: mezzo caldo!

Vi kysses og vi lee!

       Hallo, halle, hallo, halle!

       Vi er i vor Cafee!

Os spørger hver en Stemme:

”Hvorledes staaer det hjemme?”

”Det staaer, som før det stod!

Det regner og er sølet!

Man gaaer og er forkjølet,

For Vinteren er saa god!”

       Hallo, hallo, hallo, hallo!

       Ja god, det kan De troe!

Om Roma vil vi tale,

See Vaticanets Sale,

Ja, dertil staaer vor Hu;

Jeg Colossæum gjæster,

Og Kejserborgens Rester,

Og saa lidt Meer endnu!

       Hallo, halle, hallo, halle!

       Vi atter Roma see!

Men vi maa lidt os rappe!

Op ad den spanske Trappe,

Først hen til Chiavica!

De der sig Alle samle,

Der træffe vi den Gamle,

Ham bringes et Hurra!

       Hallo, halla, hallo, halla!

       Ham bringes et Hurra!

Hans Fødselsdag de hædre,

Og ingen Dag er bedre,

End den, han først saae Rom!

Vi see hans milde Øie,

Vi staae ved Romas Høie,

Til Skaalen just vi kom,

       Hallo, halla, hallo, halla!

       For Thorvaldsen Hurra!

(av H C Andersen)

Kilder

Dikt lest av Anne Berit Skeie på Caffé Greco i Roma, oktober 2014. 
Edvard Hoems forelesning i Roma, oktober 2014.