En bortgjemt perle

Finner du inngangen til Chiostro del Bramante finner du også en bortgjemt freske av Rafael, riktignok må den nytes gjennom et vindu i klosterets annen etasje! Hit til Bramantes kloster søker jeg ofte tilflukt, fordi her er det en harmonisk atmosfære med typiske renessanse-idealer, som geometriske linjer og perfekte proposisjoner og det beste av alt - stillhet - bare trehundre meter unna ligger overfylte piazza Navona! 

Detalj av den kumeiske sibyll i De fire sibyller av Rafael, malt i 1514
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Donato Bramantes klosterbygg, som ble ferdig i 1504, tilhører kirken Santa Maria della Pace, og var ifølge Vasari Bramantes første oppdrag i Roma. Du finner inngangen ved å gå til venstre for fasaden til kirken Santa Maria della Pace. Der går du forbi billettluken (bare for kunstgalleriet), gå skrått over klostergården og opp trappen til det øvre galleriet.

Chiostro del Bramante (Foto: via)

Grunnplan av Santa Maria della Pace og Chiostro del Bramante (Foto: via)

Her oppe finner du en cafeteria, en bokhandel, et kunstgalleri og rommet med vinduet (følg pil til Sibille di Raffaello), derfra kan du se inn på Rafaels freske over Chigi-kapellets alter. Kapellet ble bestilt av den rike bankmannen Augostino Chigi i 1514. Hvis du noen gang kommer deg inn i selve kirken finner du fresken i første kapell på høyre side. 

"Sibylle-rommet" med vindu inn til Rafaels freske (Foto via)

Det unike med  Sibylle-rommet er vinduet, fordi kirken Santa Maria della Pace er nesten aldri åpen, det er også helt umulig å finne ut når den for en gangs skyld er åpen! Ved vinduet er det en audioguide på engelsk som forteller litt om fresken. 

De fire sibyllene av Rafael 1514 (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Fredens hellige Maria-kirke fikk sitt navn da Sixtus IV under byggeprosessen greide å slutte fred i 1482 med Napoli og Milano. Den første arkitekten var antakelig Baccio Pontelli, han var pavens arkitekt og tegnet også Capella Sistina.  På slutten av 1600-tallet forvandlet arkitekten Pietro da Cortona kirkens fasade til en tidsriktig dramatisk barokk stil med halvsirkelformet portikus med doriske søyler og en buktende fasade i konkave og konvekse former. Inne er det et kort hovedskip som ender i et åttekantet rom med en åttekantet kuppel.

Den barokke fasaden til Santa Maria della Pace (Foto: via)

Rafaels vakre sibyller er antakelig inspirert av Michelangelos tak i Det sikstinske kapell (fra 1508 - 1512). Michelangelo malte fem sibyller, sittende på et slags attikaplan mellom fem gammeltestamentlige profeter. Mange mener at Rafael ble påvirket av disse figurenes kroppsvolumer og vridde kroppsstillinger. Men i motsetning til Michelangelos kraftige, kantete og dypt konsentrerte sibyller, er Rafaels versjoner mer feminine og elegante der de sitter uanfektet i vridde posisjoner i sine florlette kjortler. Rafaels sibyller er også mer menneskelige, de kommuniserer med og lar seg instruere av de utsendte himmelske englene.  

Michelangelos kumeiske sibyll i taket i Det sikstinske kapell (Foto: via)

Michelangelos persiske sibyll i taket i Det sikstinske kapell (Foto: via)

Rafaels persiske sibyll, detalj av De fire sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I antikken var Sibyllene profetinner som ble veiledet av gudene, som oftest av Apollon, de kom med orakler som forutsa fremtidige hendelser. Disse orakelaktige uttalelsene ble samlet i De sibyllinske bøkene (Libri Sibyllini) og ifølge legenden solgte den kumeiske sibyll tre av bøkene til den siste kongen av Roma, Tarquinius Superbus (død ca. 496 f.Kr.). Disse spådommene var viktige i romersk religion, bøkene ble oppbevart under Jupitertempelet på Kapitol og i krisetider ble bøkene rådspurt av senatet. I dag er bøkene bare kjent gjennom noen få fragmenter, det meste ble ødelagt da Jupitertempelet brant i 83 f.Kr.


   

Detalj av De fire sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I den kristne æra ble det samme stoffet hentet inn i den jødiske og kristne tradisjon og nedskrevet i Sibyllens orakler (Oracula Sibyllina). En religiøs profetisk skriftsamling i heksametervers skrevet av flere forskjellige ukjente forfattere og samlet mellom 180 f.Kr. og 300-tallet e.Kr. Verket inneholder  både profetiske domsord og varsler om endetid og håpet om frelse. (Utdrag fra teksten er oversatt til norsk i antologien Tidligkristne apokryfer). Tolv av sibyllene ble betraktet som profetinner som forutsa at Jesus skulle komme.    

Den frygiske og den tiburtinske sibyll  (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Detalj av De fire Sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I renessansen ble disse profetiske tekstene viktige igjen, og den kirkelige tradisjonen fikk dermed sine egne spåkoner som en slags fortsettelse av de gammeltestamentlige profetens virke. Og kunstnere som Michelangelo og Rafael kunne fremstille sibyllene både i klassiske og kristne roller. Raffaelo Sanzio var den yngste av renessansens tre store kunstnere (de to andre var Leonardo og Michelangelo), men han døde bare 37 år gammel og han ble gravlagt etter eget ønske i Pantheon.

Foredrag om Antikkens samfunn

Åtte torsdager i perioden 17. januar til 2. mai 2013 holder dr. philos Knut Ødegård foredragsserien Antikkens samfunn i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2 i Oslo. Foredragene er i samarbeid med Institutt for arkeologi, konservering og historie (UIO) og er åpne for alle! Du får en unik sjanse til å lære om hvordan grunnlaget for europeisk tenkning om politikk og offentlighet ble lagt i Hellas og Roma under den antikke perioden (ca 800 f. Kr-500 e. Kr.). Foredragene tar oss med på en vandring i Europas politiske barndom og ser på de dilemmaer og løsninger som grekere og romere møtte, og som kanskje fortsatt har aktualitet! Åpningsforedraget er torsdag 17. januar kl. 19.00.

Program:

Torsdag 17. januar kl. 19.00
Borgere og felleskap: Hvordan oppstod den antikke bystaten?
Antikkens politiske systemer har vært til stor inspirasjon i ettertid. Men hvordan oppstod den antikke bystaten? Antikkens verden var dominert av bystater der borgerne var oppfattet som et kollektiv med felles interesser. Hvordan og hvorfor oppstod denne politiske ideen, hva var det som bandt borgerne sammen?

Torsdag 31. Januar kl. 19.00
NB: På grunn av stor publikumstilstrømning er foredragsserien flyttet til Auditorium 1, i Georg Sverdrups hus, Blindern!

Athen: det demokratiske laboratorium
I 509 f.Kr. innførte athenerne et system som er blitt kalt verdens første demokrati. Gjennom allmøter, embedsmenn valgt ved loddtrekning og folkedomstoler forsøkte athenerne å garantere at folkets vilje ble fulgt i styret av byen. Hvordan fikk man dette systemet til å fungere, hvilken virkning hadde det på athenerne, og kan vi lære noe av dette i dag?

Torsdag 14. februar kl. 19.00
Ensretting og kollektivets tyranni: Sparta
I bystaten Sparta på Peloponnes lagde man en statsform der alt var rettet mot å skape en hær uten sidestykke i den greske verden. Resultatet ble en stat preget av konformitet med samfunnets normer. Hvordan skapte spartanerne dette kollektivets tyranni, og hva slags samfunnsborgere ble spartanerne?

Torsdag 28. februar kl. 19.00
Romernes republikk: Demokrati eller aristokrati?
Allerede i sin samtid ble romernes republikk ansett for å være en perfekt blanding av demokrati, aristokrati og kongedømme. Var det balanse mellom disse elementene i praksis, eller stod de romerske borgerne egentlig uten innflytelse? Og hva var de politiske arenaene i antikkens Roma?

Torsdag 14. mars kl. 19.00
Imperium og integrasjon: Romernes politiske nyskapning
Romerne bygde opp et av de største og mest seiglivede imperier verden noensinne har sett. Helt fra starten var romerne opptatt av å integrere erobrede folk, enten med pisk eller gulrot. Og resultatet ble et multikulturelt imperium med en form for romersk felleskultur. Men hvorfor var integrasjon så viktig?

Torsdag 4. april kl. 19.00
Imperium på lokalnivå: Folk og ledere i Pompeii
Vesuvs utbrudd i 79 e.Kr. begravde ikke bare bokstavelig talt byen Pompeii. Lokalpolitikk, sosialt og økonomisk nettverk, religiøse institusjoner og mye av dagliglivet i tidlig romersk keisertid lar seg rekonstruere i denne unike byen. Hvordan var forholdet mellom folk og ledere, hvordan bodde folk, og hvordan artet livet seg i denne romerske byen?

Torsdag 18. april kl. 19.00
Sentralstyring og lokal selvbestemmelse i romersk keisertid
"...denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria," leser vi i juleevangeliet. Hva var bindeleddene mellom Augustus i Roma, Kvirinius i Syria og Josef og Maria i Judea? Og oppfattet folk i provinsene seg som romere? Vi ser nærmere på både spenninger, opprør og harmoni i imperiet.

Torsdag 2. mai kl. 19.00
Veiene skilles: Fragmentering og kirkemakt i vest, keisermakt i øst
Under keiser Konstantin (306-337) gikk kristendommen over fra å være en undergrunnsbevegelse til å bli statsmaktens favoriserte religion. Men hva gjorde kristendommen med borgeridealet og folks måte å tenke på? Nye institusjoner og maktforhold skaper svært forskjellige statsdannelser og samfunn i øst og vest.

Keiser Konstantin (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Julius Caesar krysser Rubicon

"Det var 10. Januar i det syv hundre og femte året siden Romas grunnleggelse, det niogførtiende året før Kristi fødsel. Solen hadde for lengst gått ned bak Apenninene. I mørket sto soldater fra 13. legion oppstilt i full marsjberedskap. Natten var kald, men de var vant til barske forhold. I åtte år hadde de fulgt stattholderen i Gallia på det ene felttoget etter det andre, vinter som sommer, til verdens ytterkanter. Etter gjenkomsten fra det ville og barbariske nord befant de seg nå ved en helt annen slags grense. Foran dem rant en liten elv. På legionærenes side lå provinsen Gallia, på den andre siden Italia og veien mot Roma. Hvis de valgte den, ville soldatene i 13. legion begå en dødssynd. Ikke bare ville de krysse grensen for sin provins, de ville også bryte det romerske folk strengeste lover. I praksis ville det være det samme som å erklære borgerkrig." (av Tom Holland, Rubicon s. 11)

Rubicons omtrentlige beliggenhet (Foto: via)

Den romerske generalen Gaius Julius Caesar, stattholder i de galliske provinser (det nåværende Frankrike), hadde beseiret gallerne i 50-årene f. Kr. Denne krigen blir beskrevet grundig av Caesar i verket Commentarii de bello gallico - Gallerkrigen. Begivenhetene år for år regnes opp i en tilsynelatende nøktern rekkefølge, hvor Caesar står frem som den fullkommne feltherre som har overblikk over helheten. Han gjennomskuer forrædere, forutser kritiske situasjoner, kan føre sin hær på rekordtid over store avstander for så å gå nådeløst frem ovenfor befolkningen i Gallia, som for eksempel: "Caesar drepte hele rådsforsamlingen og solgte de andre som slaver", "han hogg hendene av alle som hadde båret våpen", "romerne skånte hverken gamle, kvinner eller barn". Gallerne har først for alvor fått sin revansj med den franske tegneserien Asterix av forfatteren Goscinny og tegneren Uderzo, som fritt tolker Caesars Gallerkrigen, men nå har både krigslykken og sympatien skiftet side!

Asterix & Obelix - romernes skrekk, av Coscinny & Uderso, 1968

Caesar var på høyden av sin makt og hadde en stor hær til rådighet denne januarnatten ved bredden av elven Rubicon (en så liten og ubetydelig elv at det i dag er usikkert hvilken elv det er). Men han nølte med å beordre sine menn fremad, fordi han visste at å krysse Rubicon med hæren var det samme som å erklære krig mot den romerske republikken han så trofast tjente. En romersk lovgivning forbød å krysse denne elven med militærstyrker, dette for å hindre interne militære trusler mot det romerske senatet. I tillegg hadde senatet beordret Caesar å gi fra seg kommandoen og hæren sin og komme tilbake til Roma alene.

Caesar krysser Rubicon av Jean Fouquet, ca 1475 (Foto:via)

Ifølge historikeren Suetonius skal Caesar ha uttalt følgende berømte ord: Alea iacta est - terningen er kastet, og deretter  beordret sine menn til å krysse elven og gå inn i Italia. Da Caesar kom til Roma knuste han all motstand, beseiret alle sine fiender, slo ned legioner som var lojale mot Pompeius i Spania og Nord-Afrika og forfulgte Pompeius helt til Egypt der han ble myrdet. Han reorganiserte styret og skattevesenet og innførte den Julianske kalender på 365 1/4 dager. Han klarte å etablere en slags orden i Romas gater, og han gjorde fremstøt for å redusere pengeutlånernes makt i politikken, han frøs renter og gjeld for å bekjempe fattigdom og han ga jord til fattige og tidligere soldater. 

La Morte di Cesare av Vincenzo Camuccini fra 1798-1805 i Galleria Nazionale d'Arte Moderna (Foto: via)

I februar 44 utnevnte Caesar seg selv til enehersker på livstid. Dette mislikte fiendene hans og på Idus Martiae - den 15. mars samme år ble han myrdet av en gruppe senatorer som alierte seg i en sammensvergelse mot ham. Men Caesars mordere hadde imidlertid ingen løsninger på problemene og innen to år var alle døde. Caesar ble erklært guddommelig, men republikken var likevel døende. Den skjebnesvangre avgjørelsen om å trosse orderen fra Senatet bidro etterhvert til å gjøre slutt på Romas urgamle "frihet", det betydde slutten på en historisk epoke, slutten på en nesten tusenårig epoke med borgerlig selvstyre, ja rett og slett slutten på Den romerske republikk!

Julaften........

Terje Nordby sier i kapittelet om julaften i boken Mytekalender: 

"Om julen er en feiring av livet, av vår frelser eller våre mystiske muligheter, forenes vi på denne magiske julaften i kjærligheten til barnet, til verdens barn, til våre egne barn, til Jesusbarnet eller barnet i oss selv."(Nordby, s.98 i Mytekalender/Vinter 2006.)

Jeg liker denne magien eller "sausen" av myter, historie og tro som Nordby skriver om og som jeg har forsøkt å presentere her på bloggen de siste dagene! Også selveste - Juleevangeliet - eller historien om Jesu fødsel, har denne magien ved seg! Fordi det interessante er at det også finnes mange forskjellige fortellinger om denne begivenheten! Den første fortellingen jeg har funnet frem er ganske kjent, her dukker de tre vise menn opp. Den andre er kanskje helt ukjent og forteller om profeten Jesus' fødsel. Den siste er den mest leste varianten og den fortellingen som de fleste kaller for Juleevangeliet, her er både keiser Augustus, gjeterne og engleskaren på plass:

"I dag hade dom inte kommit fram" av Kitte Strøm

Fra Matteus 2:1-7

"Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: "Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham." Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. "I Betlehem i Judea," svarte de, "for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.""

Detalj av Natività (Jesu fødsel) malt av Pinturicchio i Santa Maria del Popolo
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Fra Sure 19 - Maria 
(Koranen, De norske bokklubbene, 2000, tilrettelagt i oversettele av Einar Berg)

16:Kom i hu Maria i skriften. Hun trakk seg tilbake fra sin familie
til et sted i øst,
17:og anla slør fremfor dem. Vi sendte Vår ånd til henne, og
den fremstod for henne som en vakker mann.
18:Hun sa: "Jeg ber den Barmhjertige bevare meg mot deg, om du har gudsfrykt."
19:Han svarte: "Jeg er bare en Herrens utsending for å gi deg
en sønn, ren av hjertet."
20:Da sa hun:"Hvordan skal vel jeg få en sønn, da ingen mann har 
rørt meg? Jeg er ikke løsaktig!"
21:Han svarte:"Slik blir det! Herren sier:'Dette er lett for meg!
For Vi vil gjøre ham til et tegn for menneskene og en nåde fra
Oss. Dette er avgjort sak.'"
22:Så ble hun svanger med barnet,og trakk seg tilbake til et 
avsides sted...
30:Da sa barnet:"Jeg er Guds tjener. Han har gitt meg skriften,
og gjort meg til profet!
31:Han har velsignet meg hvor jeg enn ferdes, og Han har pålagt meg bønn og godgjørenhet så lenge jeg lever,
32:og godhet mot min mor! Han har ikke gjort meg arrogant eller ussel.
33:Måtte fred være over meg den dag jeg ble født, den dag jeg dør, og den dag jeg gjenreises levende!"
34:Dette er Jesus, Marias sønn, med sanne ord, som de er i tvil om.

Detalj av Jomfru Maria i Santa Maria del Popolo (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Fra Lukas 2:1-13

"Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem:"Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe." Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!"

Alterfresken i Santa Maria del Popolo, av Pinturicchio, malt mellom 1484-1492. 
I ungrenessansen skulle bibelske motiv males inn i et miljø som var kjent for iakttageren, 
"Jesu født i din egen by" - her fødes Jesus i et typisk italiensk landskap!
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Mitt Roma ønsker alle en lang, fredelig og deilig jul! Takk til leserne for entusiasme, hyggelige tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk, både her, på mail og på Mitt Romas Facebookside, veldig takknemlig for det! Da avsluttes julekalenderen med en litt annen julefortelling her. God Jul!

Mitt Romas julekalender - tjuetredje desember

Vi har kommet til lillejulaften og vi venter bare på den store dagen, da passer det kanskje med et lite utdrag fra Lignelsen om brudepikene: 

"Da kan himmelriket sammenliknes med de ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene sine. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet. Men ved midnatt lød et rop: 'Brudgommen kommer! Gå og møt ham!' Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine istand. Men de uforstandige sa til de kloke: 'Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.' 'Nei,' svarte de kloke, 'det blir ikke nok både til oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!' Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren stengte. Senere kom også de andre brudepikene og sa: 'Herre, herre, lukk opp for oss!' Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.' Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen." (Matt 25:1-13)

Detalj av mosaikken med fire av ti jomfruer på fasaden til 
Santa Maria in Trastevere fra 1200- og 1300-tallet
(Foto: Marianne/Mitt Roma) 

Lignelsen om brudepikene kan være utgangspunktet for mosaikken på fasaden til Santa Maria in Trastevere. Her sitter riktignok Jomfru Maria med Jesus-barnet i midten med donatorene knelende på hver side. Det er riktignok hele åtte jomfruer med ild og bare to uten. Noen har foreslått at det er en feilrestaurering og at de tre med ild til høyre skulle egentlig vært uten. Mosaikken er nemlig restaurert mange ganger, dermed har figurene fått forskjellige stil og utforming. Antakelig har man ikke lenger hatt kunnskap om det litterære innholdets motiv. Neste gang du går forbi, ta med kikkert,  og se nærmere på de vakre høyst forskjellige jomfruene! 

Santa Maria in Trastevere (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Dette populære temaet om de fem kloke og de fem dårlige jomfruer dukker også opp i Jomfrutepper i norske bondevevninger på 1600-tallet. Opprinnelig har de sikkert vært vevd som relieffer i friseform med alle jomfruene i en rad, slik de er fremstillt i mosaikkfrisen på fasaden til Santa Maria in Trastevere. Men da vevningens høydeformat ble moderne, ble jomfruene stilt opp i to rekker. De fem kloke øverst med brennende lamper og de fem dårlige uten lamper nederst. Etterhvert som tiden gikk og det litterære innholdets verdi i motivet ble glemt, ble komposisjonene omformet i en mer ornamental retning og tilslutt ble bare "kjerringene" igjen!

Detalj av billedteppe i Flamskvev-teknikk fra ca 1700. Her er fire av de fem dårlige jomfruene uten tente lamper, de bærer kroner og er kledd i elegante drakter fra 1600-tallet. 
(Foto: Marianne/Mitt Roma) 

 

Mitt Romas julekalender - tjueandre desember

I går snudde solen, denne dagen er den korteste i hele året! Vanligvis vil datoen for vintersolverv variere fra år til år, så neste år kommer denne dagen den 22. desember! Vintersolverv er tidspunktet én gang i året når jorden er i det punktet av sin bane rundt solen hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra solen. Dagen dette inntreffer er den med kortest daglengde. Når solen står i sør midt på dagen, har den sin årlig laveste døgnmaksimumshøyde over horisonten, altså solen "snur"!

Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule (Foto: via)

Romerne feiret Den ubeseirede sol i skikkelse av lys- og frelserguden Mithras, omtrent på denne tiden. Mithras fødselsdag ble feiret etter den julianske kalender, den 25. desember. I oldtiden var det normalt akseptert at alle solguder hadde fødselsdag på denne dagen, da det var denne dagen solen begynte å tilta i styrke igjen. Da man skiftet til den gregorianske kalender fastsatte man datoen for vintersolverv til ca. 22. desember. Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion importert fra Persia og hadde størst utbredelse og betydning i keisertidens førkristne tid fra rundt 100-tallet til rundt 400-tallet e.Kr. og var antakelig en rival til kristendommen. 

Mitt Roma feirer vintersolverv med rød-orange solnedgang over byens kirkekupler sett fra Monte Picio og Spansketrappen:

Alle foto: Marianne/Mitt Roma

Mitt Romas julekalender - tjueførste desember

Thomas-tvileren eller apostelen Thomas ville ikke tro på Jesu oppstandelse. Først da Jesus viste seg igjen åtte dager senere ble Thomas overbevist. Nå fikk han se naglemerkene i Jesu hender og føtter og han la fingeren på såret i hans side. Tvileren var nå så helhjertet i sin tro at han ropte: "Min Herre og min Gud" (Joh 20: 28). Her i nord ble dagen i dag kalt Thomasmesse til minne om apostelen Thomas, og siden innføringen av den gregorianske kalender (i Norge fra år 1700) har som regel Thomasmesse vært kvelden før årets lengste natt og årets korteste dag (vintersolverv). 

Thomas tvileren av Caravaggio fra 1601 (Neues Palais/Potsdam/Tyskland Foto: via)

I en av Romas syv pilegrimskirker, Santa Croce in Gerusalemme "Det hellige kors i Jerusalem" finnes fragmenter av Thomas' finger - den han stakk i Jesu side - sies det! Keiser Konstantins mor St. Helena bygget kirken på eiendommen til sitt private palass for å huse relikvier fra Jesu korsfestelse. I 326 e.Kr. brakte St. Helena med seg relikvier fra Jerusalem og de mest verdifulle var blandt annet tre biter av Kristi kors, nagler fra korsfestelsen, torner fra tornekronen og korsets originale inskripsjon. I dag oppbevares disse hellige gjenstandene i enden av kirkens venstre sideskip i Cappella delle Reliquie. Santa Croce in Gerusalemme er en nydelig Roma-kirke som fortjener et besøk!

Fragmenter av Thomas' finger i Relikviekapellet i Santa Croce in Gerusalemme 
(finger-fragmentene er ytterst til venstre) (Foto: via)